Boards Of Canada – Music Has The Right To Children (1998)

Boards Of Canada – Music Has The Right To Children (Warp cd, 1998)

1) Wildlife Analysis; 2) An Eagle In Your Mind; 3) The Color Of The Fire; 4) Telephasic Workshop; 5) Triangles & Rhombuses; 6) Sixtyten; 7) Turquoise Hexagon Sun; 8) Kaini Industries; 9) Bocuma; 10) Roygbiv; 11) Rue The Whirl; 12) Aquarius; 13) Olson; 14) Pete Standing Alone; 15) Smokes Quantity; 16) Open The Light; 17) One Very Important Thought

Da Boards Of Canada ga ut debutalbumet i april 1998, hadde de allerede holdt på i godt og vel ti år. Gruppa, som bestod av brødrene Michael Sandison og Marcus Eoin, startet så smått hjemme i Skottland på siste halvdel av åttitallet. Selv om det skulle bli 1998 før debutalbumet kom ut, hadde de i årene forut gitt ut epene Twoism og Boc Maxima. Disse fikk Autechre til å fatte interesse for gruppa, som signerte dem til sitt plateselskap Skam, for deretter å bidra til at Boards Of Canada fikk kontrakt med Warp, det ledende selskapet innen elektronika, der også Autechre ga ut sine plater.

Music Has The Right To Children, etablerte umiddelbart Boards Of Canada som en av de viktigste og mest kritikerroste gruppene innen IDM (Intelligent Dance Music). Allerede på den første fullengderen skrudde de sammen et unikt univers. Dette universet holdt de fast på siden, og alle de fire albumene de ga ut frem til 2020 var støpt over samme lest, selv om det var ulike tilnærminger og en viss fornyelse underveis.

Boards Of Canada var opptatt av «vintage» analogt utstyr, enten det dreide seg om synthesizere, trommemaskiner eller annen elektronikk. Brødrene benyttet gammelt utstyr til å skape en nostalgisk, fremmed og dus stemning av nesten ødelagt elektronikk, som de koblet sammen med rytmikk fra hiphop, downtempo og triphop. Opp i gryta slang de samples av stemmer, gjerne barnestemmer, og feltopptak av ymse slag. Resultatet ble svært original og slitesterk musikk.

Gruppa oppstod selvsagt ikke av intet, og i tillegg til påvirkningen fra moderne svart musikk, fantes elementer fra tidlig Aphex Twin og Autechre, og kanskje også lette dryss av nyskapere som The Orb og Orbital. Det hindret ikke at Boards Of Canada var originaler, uten at de kan sies å være så radikalt fornyende som nevnte Aphex Twin og Autechre. Men de maktet å skape sitt eget univers, som det var godt å oppholde seg i, og som hadde stor påvirkning på elektronika i det nye årtusenet. De holdt seg stort sett på en stø hiphop beat, og hadde ikke den viltre rytmikken som kjennetegnet Aphex Twin, og heller ikke den stive, industrielle antiformen som preget Autechre fra cirka 1995. Boards Of Canadas var varmere, mykere og mer menneskelige. Det var få skarpe kanter i musikken, selv om det var langt til trivielle løsninger og easy listening; Boards Of Canada hadde ingen snarveier i sitt univers, og varierte mellom lyse og mørke stemninger.

Music Has The Right To Children var et konseptalbum om barndom, et tilbakeblikk på en uskyldig og bekymringsløs oppvekst. Alt sett gjennom gammelt elektronisk utstyr, moderne urban rytmikk og slørete opptak av barnestemmer og levd dagligliv. En drøm om det tapte, det som ugjenkallelig var forbi, men likevel nært. Musikkens tilnærmet eviggående puls dysset lytteren ned i halvsøvne, hvor minner og hendelser skled sakte forbi, uten at man helt klarte å gripe dem, eller huske nøyaktig hva som skjedde den gang da.

Boards Of Canada, som tok navnet sitt fra et Canadisk tv-program, lagde lange album. Music For The Right To Children varte en drøy time, med sytten spor på originalutgaven. De lengre sporene ble krydret med små vignetter. På debuten var det ni lange spor, med varighet fra fire til seks minutter, og åtte vignetter. Vignettene ble et bumerke på gruppas utgivelser. Her ble stemning og retning for hovedsporene satt. Det skapte en effekt av noe uhåndgripelig, at albumet selv ved gjentatt lytting skled mellom fingrene på lytteren, uten at man fikk helt tak i hva som foregikk. Det medførte at musikken krevde gjentatt lytting før den festet seg, og at man kunne leve lenge i dette universet uten å bli lei.

Music For The Right To Children var sjelfull og varm, imøtekommende og smått fjern, der musikken sakte vokste på lytteren og tok grep om hjerterøttene.

Rating: 9/10