The Kinks – Percy (Pye LP, 1971)

1) God’s Children; 2) Lola (instrumental); 3) The Way Love Used To Be; 4) Completely; 5) Running Round Town; 6) Moments; 7) Animals In The Zoo; 8) Just Friends; 9) Whip Lady; 10) Dreams; 11) Helga; 12) Willesden Green; 13) God’s Children – The End

Ray Davies ga i ettertid uttrykk for at han ikke la mye jobb i filmmusikken til komedien Percy, som hadde premiere i 1971. Han ga filmen den innsatsen den fortjente. Hva dèt måtte bety kunne saktens diskuteres, men at Percy ikke holdt samme standard som de ordinære studioalbumene til The Kinks, var enkelt å slå fast. Broder Dave Davies var heller ikke entusiasisk, og omtalte det hele som forferdelig. Plateselskapene var ikke spesielt interessert. Gruppas amerikanske selskap, Reprise, tok seg ikke en gang bryet med å utgi albumet i USA.

Percy handlet om en penis-transplantasjon, hvor protagonisten etter diverse forviklinger fikk transplantert penisen til en avdød. Filmen var på ingen måte en klassiker, men fikk likevel en oppfølger året etter. Så helt kommersiell krise var det ganske sikkert ikke.  Filmen var forøvrig basert på en roman av science fiction forfatter Raymond Hitchcock, far til ingen ringere enn Robyn Hitchcock, kjent fra The Soft Boys og en lang solokarriere. Dermed fikk man nok et bevis på at alt henger sammen i rockens vidunderlige verden.

Percy fikk aldri noe godt rykte blant Kinks fansen. Det var forståelig. Albumet bestod halvt om halvt av ordinære sanger og instrumental filmmusikk. Davies har uttalt at det var nyttig å jobbe etter stoppeklokka, som han måtte da instrumentalmusikken skulle komponeres. Hans store interesse for film, teater og storstilte konsepter skulle som kjent medføre en rekke med konseptalbum utover første halvdel av syttitallet, og ikke minst nærmest omdanne rockbandet Kinks til en reisene teatertrupp, med dansere og et stort ensemble på scenen.

Instrumentalmusikken på Percy var forglemmelig. Det var lite som festet seg, og det var ikke imponerende nivå over det Ray Davies presterte her. Det var langt opp til sjangerens mestere, og Percy bør ses på som en treningsarena for mannen, utført med venstrehånda. Vi fikk generiske blues-øvelser i Completely, en meningsløs instrumentalversjon av Lola med hammondorgel i hovedrollen, og diverse kortere spor av ymse kvalitet.

De ordinære sangene hadde mer å by på, og det var minst én glemt Kinks klassiker på Percy i åpningssporet God’s Children. God’s Children var en rørende vakker låt, drevet av piano og et oppløftende refreng, der Dave Davies koring satte en spiss på det hele. Teksten var nok et eksempel på Davies lengten etter forgangne tider, denne gangen med et religiøst tilsnitt. God’s Children hadde kvalifisert for en plass på hvilket som helst Kinks album, og må høres av alle som er glad i gruppa.

The Way Love Used To Be var også en godbit, en mild ballade med strykerarrangement som ga sangen en barokk stemning. Strykere var også sentrale på Moments, nok en ballade med en sterk melodi, og en gitarsolo av Dave Davies som sendte tankene til George Harrison. Dreams holdt også godt nivå en «typisk» Kinks-låt ala tidlig syttitall. Den hadde passet godt på Lola. 

Animals In The Zoo ble mer alminnelig, en låt Ray Davies antagelig klemte ut på et kvarter. Heller ikke Just Friends var det helt store, der Ray lekte seg med music hall og noe som nærmet seg romantikkens klassiske musikk; resultatet ble kunstig og affektert.

Percy inneholdt den første Kinks låten med hovedvokal av andre enn brødrene Davies. Bassist John Dalton sang Elvis-pastisjen Willesden Green, og det låt slett ikke bra, der ikke-låten humpet frem på en countrybeat. Uff.

Pye ga ut en EP med God’s Children, The Way Love Used to Be, Moments og Dreams. Gode valg, og en knall EP.

Rating: 6/10