Cabaret Voltaire – Johnny Yesno (Doublevision LP, 1983)

1) Taxi Music; 2) Hallucination Sequence; 3) D.T.’s/Cold Turkey; 4) The Quarry; 5) Title Sequence; 6) Taxi Music Dub

I løpet av åttitallet sloPeter Care seg opp som regissør av musikkvideoer. Lista over artister han jobbet med var særdeles lang, og inkluderte navn som Scritti Politti, Killing Joke, Depeche Mode, R.E.M, Springsteen og Tom Petty. Cares første produksjon var kortfilmen Johnny Yesno fra 1982, som han lagde kun 19 år gammel. Den 22 minutter lange filmen tok for seg den dystre, psykotiske og moralsk tvilsomme tilværelsen til en klassisk antihelt i Nord-England, plassert i Sheffield og noe i Manchester.

Peter Care engasjerte stålbyens mørke sønner til å lage musikken. Cabaret Voltaire var et naturlig valg til å tonsette Cares mørke dystopi. Gruppa ga også ut filmen på sitt selskap Double Vision, på tidens hotteste format, VHS. Johny Yesno beholdt en plass i hjertene til filmskaper og musikere. I 2011 ble det utgitt en boks med 2 dvder og 2 cder, med tittelen Johnny Yesno Redux. Case hadde laget en “reimaginering” av den opprinnelige filmen og Cabaret Voltaire hadde remikset og bearbeidet musikken. Både nye og gamle versjoner av film og lydspor var inkludert i boksen.

Det originale Johnny Yesno lydsporet ble utgitt i november 1983, og må ha skremt deler av Cabs nyervervede publikum på flatmark. Det var langt fra Just Fascination til de abstrakte kollasjene på JohnnyYesno.

Soundtracket til filmen ble spilt inn før The Crackdown, og ble det siste Chris Watson ble med på av innspillinger med gruppa. Her var Cabaret Voltaire fortsatt i sin industrielle fase, i mangel av et bedre begrep. Musikken de skrev til filmen passet som hånd i hanske, der hektisk rytmejag, støysonder og truende lag av skurrende virkelighet sett gjennom billig elektronikk satte fyr på bildene i filmen. Verdien av musikken uten filmen var en litt annen skål. Det var vanskelig å få tilsvarende utbytte med kun lytting og ikke titting, selv om deler av plata hadde åpenbare kvaliteter også med kun høretelefonene på.

Plata ble rammet inn av Taxi Music og Taxi Music Dub. Den 14 minutter lange åpneren Taxi Music var en hektisk dans over trommemaskiner på 78 omdreininger, hvor følelsen av flukt og et hjerte og en hjerne som gikk på kjemisk stimulert høygir stresset lytteren og skapte en genuin uro. Tax Music Dub nøyde seg med åtte minutter, men var ikke mindre stressende og hektisk. Som frittstående musikk var disse to sporen ikke spesielt vellykkede, og ble smått trettende ved gjentatt lytting.

Mellom Tax Music og dubversjonen lå det fire kortere spor, med abstrakte, mørke stemninger. For undertegnede var dette beholdningen ved lytting uten filmen i øynene.

Hallucination Sequence var nettopp det tittelen antydet. Det kaotiske og svimlende lydbildet var styggvakkert og hektende. Tittelen D.T’s/Cold Turkey var selvforklarende, et industrielt lament over en kropp som skrek etter rus og ikke fikk det. 

The Quarry (In The Wilderness) koblet på en rytmisk puls igjen, etter to spor uten annet å holde fast i enn langstrakte sinustoner. Dèt gjorde ikke låten mindre skummel, heller tvert imot; et mareritt av bankende industribeats koblet med synthsslanger og boblende elektronikk. Aller tøffest gikk det for seg i støysonden Title Sequence, som koblet det hissig stigende med det utglidende fallende. 

Disse fire sporene viste en mulig vei videre for Cabaret Voltaire. En vei de ikke valgte å vandre på, hvorpå avantgardistiske lydkonstruksjoner ble vraket til fordel for dansbare rytmer.

Rating: 6/10