Anathema – Hindsight (Kscope cd, 2008)

1) Fragile Dreams; 2) Leave No Trace; 3) Inner Silence; 4) One Last Goodbye; 5) Are You There?; 6) Angelica; 7) A Natural Disaster; 8) Temporary Peace; 9) Flying; 10) Unchained (Tales Of The Unexpected)

Etter at Music For Nations ble kjøpt opp av Sony stod Anathema uten platekontrakt. Et så lite markedstilpasset band passet selvsagt ikke inn på en salgsorganisasjon for et av de store plateselskapene. Sony og dess like hadde for lengst forlatt enhver tanke om å utvikle artister til annet enn salgsmaskiner, og dermed var det over og ut for det meste av den varige musikken, som måtte finne seg nye hjem på mer egne steder. «Syngedamenes» tid var så visst ikke over, og ble kun forsterket i årene som kom, der unge gutter og jenter lot seg spise hele av den korporative maskinens bruk og kast mentalitet, med uendelige mengder søppel som resultat.

Anathema lot ikke manglende platekontrakt stoppe aktiviteten. De fortsatte å turnere, og hadde en viss aktivitet på egen hjemmeside, hvor de la ut ny musikk. De fant seg etter hvert et et nytt hjem på Kscope, plateselskapet Steven Wilson (Porcupine Tree) etablerte. Her fant Anathema seg vel til rette. Kscope var ansvarlige for alle platene Anathema ga ut frem til 2020. Anathema skulle med tiden også samarbeide direkte med Steven Wilson. Wilson mikset det første albumet med nytt materiale som Anathema ga ut på Kscope, We’re Here Because We’re Here, som kom i 2010. Før det var det imidlertid Hindsight som gjaldt, gruppas første utgivelse på nytt plateselskap.

Hindsight bestod av nyinnspillinger av ni tidligere utgitte låter, samt ett nytt spor. Alt baserte seg på samme konsept, det vi si en akustisk dominert «nyorientering», med hjelp av Dave Westling på cello. Gruppa gjorde alt selv denne gangen, inkludert arrangementer og produksjon. Sangene var hentet fra A Natural Disaster (tre), A Fine Day To Exit (to), Alternative 4 (to) og Judgement (èn). Halvparten av utvalget var dermed hente fra de to foregående platene. Det var en smule skuffende at de ikke tok for seg mer av det eldre materialet. Dèt gjorde de imidlertid noen år senere, med Falling Deeper, i 2011. Her tok Anathema for seg låter fra de to tidlige Epene Crestfallen og Pentecost III og de to første albumene Serenades og The Silent Enigma.

Sangene de hadde plukket ut til Hindsight trivdes godt i akustisk innpakning. For enkelte spor var det riktignok ikke den store forskjellen fra tidligere, flere av særlig de senere sangene hadde vært relativt neddempet også i originalinnspillingene. Hindsight var mer enn de fleste andre utgivelser med akustiske versjoner av kjente sanger. Anathema gjorde mer enn å kun ta bort strømmen. Hindsight var gjennomarbeidet, med forseggjorte arrangementer. Plata viste tydeligere enn tidligere gruppas link til gamle Albion; til engelsk folkemusikk og gamle musikktradisjoner, samtidig som forbindelseslinjene til prog rock av 2000-tallet var beholdt. Dave Westlings cello var i flittig bruk, og må blitt multi tracket flere steder. Westlings bidrag tilførte Anathemas allerede melankolske uttrykk ytterligere sørgmodige drag.

Arrangementene ga melodiene god plass og beviste at Anathema hadde evnen til å skrive sterke sanger, som stod seg både over tid og i forskjellig setting. Kritikeres tidvise pirking på gruppas manglende evne til å skrive topp materiale ble avslørt som grunn og uten hold i virkeligheten. Flere av sangene fikk et løft. Aller best var kanskje Flying (opprinnelig fra A Natural Disaster), som virkelig kom til liv i nytt arrangement, drevet av en sjelden mandolin. Det eldste sporet, Angelica, hadde gruppa gjort akustisk også tidligere, men den fikk ytterligere løft her ved hjelp av synthesizer. A Natural Disaster minnet lytteren på en av Anathemas mest klassiske sanger, og versjonen stod ikke tilbake for originalen, og hadde heldigvis beholdt Lee Douglas vokal. 

Den nye Unchained (Tales Of The Unexpected) skled pent inn i helheten; en mørk vise drevet av cello, piano og akustisk gitar, med melodilinjer som pekte frem mot We’re Here Because We’re Here.

Hindsight var en pustepause før det første albumet med ny musikk på syv år, men det var en vakker så dann, som fans definitivt bør høre, og som også kan glede tilhengere av moderne rock og prog generelt.

Rating: 7/10