The Kinks – A Soap Opera  (RCA LP, 1975)

1) Everybody’s A Star (Starmaker); 2) Ordinary People; 3) Rush Hour Blues; 4) Nine To Five; 5) When Work Is Over; 6) Have Another Drink; 7) Underneath The Neon Sign; 8) Holiday Romance; 9) You Make It All Worthwhile; 10) Ducks On The Wall; 11) (A) Face In The Crowd; 12) You Can’t Stop The Music

Samtidig som Ray Davies kavet med innspilling og utgivelse av Preservation – albumene, jobbet han med et prosjekt for Granada Television. Denne gangen ble det faktisk noe av de storstilte planene om et multimedialt prosjekt, i form av musikalen Starmaker, med Ray Davies i hovedrollen. A Soap Opera, det tilhørende albumet, ble utgitt i mai 1975.

Starmaker handlet om en popstjerne på hell som bestemte seg for å bytte plass i livet med en vanlig mann. Starmaker byttet rolle med den kjedelige, 9 til 5 figuren Norman. Han flytter inn hos Norman og overtok mannens jobb. Starmaker gikk totalt opp i sitt nye liv. Han overtok kona, gikk på pub med Normans venner og la innsats i kontorjobben. Sakte men sikkert sèg han inn i rollen som en vanlig mann og ble der. Hvordan det gikk med Norman som popstjerne fortalte dessverre ikke historien noe om. Det var mulig å kjenne igjen livet til Ray Davies i historien. Den fortapte popstjerna, som hadde mistet grepet på publikum og som var på søken både kunstnerisk og privat. Han slet med å komme over skilsmissen fra kona Rasa. Dette bakteppet ga en ekstra dimensjon til A Soap Opera, uavhengig av hva Ray Davies innerst inne måtte ha tenkt at han la igjen av seg selv i historien.

Resten av The Kinks var oppgitt over retningen Ray Davies hadde tatt The Kinks i, og øvrige medlemmene var ikke entusiastiske til A Soap Opera. Stemningen var anspent og bekymret da gruppa gikk i Konk Studios i august 1974. Resultatet ble da heller ikke det beste, selv om plata hadde sine gode sider.  På plussiden var det faktum at The Kinks var tilbake som et rockeband. Sangene var for det meste forankret i klassisk rock og ballader. Det var lite igjen av teater-rocken fra Preservation, selv om det noen steder ble gitt konsesjoner til historien. Det låt fint av bandet, og tidvis fikk lytteren igjen bekreftet hvilken sterk gitarist Dave Davies var. Så langt så vel altså, verre ble det etter en nærmere lytt på låtene. For her var det tidvis en Ray Davies på lavbluss. Det var langt mellom høydepunktene, og det var få spor som nærmet seg The Kinks høyeste nivå. Det betød ikke at det ikke var verdifulle ting å finne, men Davies klarte heller ikke på A Soap Opera å finne helt tilbake til sitt mest kreative jeg. Det ble for mange alminnelige sanger, som bare delvis ble reddet av høydepunktene. Flere av sporene var tilnærmet meta-Kinks, hvor gruppa hermet etter seg selv, og endte opp som en blek kopi av sitt beste jeg.

Men selv en middels Kinks-plate hadde sine øyeblikk. Ray Davies hadde en storhet i seg som alltid skinte gjennom på et eller annet vis. Åpningssporet Everybody’s A Star holdt godt nivå. Her fikk, broder Dave anledning til å spille rock & roll gitar, og det var godt driv i låten, med fengende riff, kvinnelige korister, surklende orgel og viril saksofon. Nine To Five var en vakker ballade, riktignok alt for kort, men deilig lytting de snaue to minuttene den varte. Den like søte You Make It All Worthwhile var også en godbit, selv om den hadde blitt løftet enda høyere om ikke teater-elementene hadde komplisert det hele. Men det var en sterk melodi. Aller best var Underneath The Neon Sign, en brillefin, erketypisk Kinkslåt med den finfølelsen de beste sangene til Ray Davies hadde. Her rørte Davies ved lytterens hjertemuskler igjen, for første gang på noen år.

The Kinks spilte materialet fra A Soap Opera på konserter i 1975, selv om det ikke ble rigget til på samme vis som teaterforestillingen Preservation. Plata solgte ikke bra, med en 51. plass i USA som bestenotering. Hjemme i England var The Kinks helt ute, og A Soap Opera var ikke å se på listene der. RCAs tålmodighet med The Kinks var temmelig tynnslitt på dette tidspunktet. 

Rating: 6/10