Black Dice – Natty Light (JABS LP, 2019)

1) Lambs Like Fruit; 2) Synapse Synapse; 3) To the Lions; 4) Narcissus and Echo; 5) New Design; 6) Rereading; 7) Printed Paper; 8) Studdered; 9) Ten Days; 10) Godliness; 11) P Document; 12) Similar Sounds; 13) Stake Fin; 14) Long Arm; 15) Honk; 16) Pinsteak; 17) Reps; 18) Sleeping Giant

Da det omsider dukket opp en ny utgivelse fra Black Dice, var det ikke ny musikk de hadde å tilby, men en liten samling fra gruppas tidlige år. Natty Light samlet alt Black Dice ga ut i perioden mellom 1998 og 2000, til sammen 18 spor med samlet spilletid på 24 minutter.  Natta Light dekket EPene Lambs Like Fruit (1998) og Printed Paper (2000), samt en selvtitulert (noen ganger omtalt som 3) 10″, utgitt på Troubleman i 2000.

Om man hadde kommet til Black Dice via gruppas senere materialet, var Natty Light en brutal overraskelse. Black Dice startet opp i 1997 som et hardcoreband med røtter i noisecore, grind og punkrock av den kvasseste formen. De spyttet ut eder og galle, både i musikken og gjennom kaotiske 15 minutter korte konserter, som ofte utartet til voldelige seanser, hvor både publikum og artister endte opp med fysiske skavanker. Det var drøye saker, og det ble ikke mer oversiktlig av at det meste foregikk i stummende mørke.

Black Dice fylte den støyende, intense rocken med betydelig hekt. De to Epene lå først på Natty Light, og de bestod begge av korte låter (de fleste mellom ett og to minutter lange), hvor det musikalske bestod av en brølende vokalist og gitar/bass/trommer som gjorde sitt ytterste for at det hele skulle ramle fullstendig sammen – nesten. Black Dice hadde også i dette terrenget evnen til å skille seg ut, med en sjelden sving; selv i det verste rabaldret hadde de en improviserende, free jazz-aktig eleganse, som gjorde det skramlende rabalderet til interessant lytting.

Mot slutten av Natty Light ble det noe mer kontrollert, der gruppa på materialet fra 3 tok seg noe bedre tid, og samtidig roet tempoet en smule. Det gjorde at Long Arm, Pinsteak og Sleeping Giant tok steget fra hardcore til frirock, med klare innsmett av improvisasjon og støy. Her tempererte de uttrykket, uten at aggresjon og ilske var mindre tilstede. Da kunne Black Dice minne om Rapeman på en lei dag, og i kanskje enda større grad om artister i Wolf Eyes- og Michigan-sfæren, som Universal Indians og Poor School.

Natty Light viste frem gruppas forbløffende utvikling i løpet av årene fra 1998 til 2000. Black Dice skulle som kjent skifte musikalsk ham igjen, men de tok med seg noen elementer videre fra denne tidligste fasen; en musikalsk villskap, en uvøren behandling av både instrumenter og omgivelser og ikke minst en nådeløs kompromissløshet.

Rating: 7,5/10