The Kinks – One For The Road (Arista 2LP, 1980)

1) Opening; 2) Hardway; 3) Catch Me Now I’m Falling; 4) Where Have All The Good Times Gone; 5) Lola; 6) Pressure; 7) All Day And All Of The Night; 8) 20th Century Man; 9) Misfits; 10) Prince Of The Punks; 11) Stop Your Sobbing; 12) Low Budget; 13) Attitude; 14) (Wish I Could Fly) Like Superman; 15) National Health; 16) Till The End Of The Day; 17) Celluloid Heroes; 18) You Really Got Me; 19) Victoria; 20) David Watts.

I juni 1980 slapp The Kinks det dobbelte livealbumet One For The Road, med opptak fra konserter i 1979 og 1980. Innholdet var hentet fra konserter i USA, med tillegg av noen få spor fra en konsert i Sveis i november 1979.

One For The Road rakk altså akkurat ikke å komme ut i det doble livealbumets store tiår syttitallet. One For The Road hadde neppe fått en fremtredende plass blant de sterkeste livealbumene fra syttitallet, men det var godt å ha The Kinks dokumentert fra scenen i denne spennende fasen av gruppas historie.

The Kinks hadde nå tatt steget opp på arenaene i USA, og det bar One For The Road preg av. Her var det fullt av kontante rockelåter, hentet fra både sekstitallet og fra de nyere albumene. Hele seks sanger fra Low Budget var inkludert, og det var ikke tvil om at disse sangene passet som hånd i hanske på svære amerikanske arenaer. Det samme gjorde gamle slagere som Where Have All The Good Times Gone, Lola og You Really Got Me.

At det kun var plass til to spor med fra gruppas gullrekke Village Green-Arthur-Lola- Muswell, sa mye om fokuset på kontant rock & roll. Kun Lola og 20th Century Man (fra Muswell Hibbillies) ble tatt med. Nå var ingen av disse albumene storselgere i USA, men likevel. The Kinks hadde uansett mer enn nok låter til å skape fest, og det bar opptakene preg av. One For The Road viste frem rockebandet The Kinks, med de fleste nyanser høvlet ned. Da ble det god plass til gitaristen Dave Davies. Han fikk vist hvilken eminent gitarist han var. Dave Davies har gitt uttrykk for at denne perioden i The Kinks karriere var et høydepunkt for ham personlig.

Kinks forstod likevel behovet for å skape dynamikk, og gjorde plass til noen neddempede øyeblikk på konsertene sine – også da arena dyrkingen var på sitt ytterste. På One More For The Road var det smått akustiske versjoner av perlene Misfits og Celluloid Heroes. Disse to var noe av det beste Kinks leverte på hele syttitallet, ja faktisk noe av det beste de leverte overhodet utenfor gruppas glansperiode mellom 1966 og 1971. Begge låtene kom fint til sin rett, og utgjorde en tiltrengt pustepause i mengden av dundrende rifforama.

Etter at den første punk bølgen hadde gitt seg, og med det det «verste alt gammelt er dritt, her er den nye vinen» kjøret, var det flere av de nye store navnene som stod frem som Kinks fans. Noen gjorde sågar Kinks låter til hits på nytt. Fremst i så henseende var The Jam og Pretenders, med henholdsvis Paul Weller og Chrissie Hynde i spissen. The Jam gjorde en versjon av David Watts og Pretenders tok for seg Stop Your Sobbing. Da disse to klassikerne ble aktuelle igjen, ble de kjapt kastet inn i Kinks repertoar. Både Stop Your Sobbing og David Watts var med One More For The Road. David Watts riktignok i en veldig snau versjon, men fint uansett.

The Kinks fremstod i det hele tatt som et fett lite rockeband ved inngangen til åttitallet, fri for alle mulige konsesjoner til jazz, New Orleans, folk og music hall. Dessverre var lyden på albumet tidvis litt mudrete. Det var merkelig at det ikke låt bedre, selv etter remastering i forbindelse med reutgivelse på cd. Slik sett var konsertdelen av Everybody’s In Showbiz bedre. Det dempet ikke opplevelsen vesentlig, men det hadde vært fint å hatt et opptak med bedre lyd fra denne perioden.

One For The Road var et morsomt album, en rock & roll fest først og fremst. The Kinks fremstod på sitt minst pretensiøse og pompøse, kun med ønske om å gi folk det de vil ha, for å sitere det neste studioalbumet. Og selv om du skulle savne mange av dine favorittlåter, var dette en artig lytteropplevelse, uten at det nådde helt til skyene.

Rating: 7/10