Cabaret Voltaire – Plasticity (Plastex cd, 1992)

1) Low Cool; 2) Soul Vine (70 Billion People); 3) Resonator; 4) Inside The Electronic Revolution; 5) From Another Source; 6) Deep Time; 7) Back To Brazilia; 8) Neutron Factory; 9) Delmas 19; 10) Cooled Out; 11) Invisible Generation; 12) Soulenoid

Plasticity fortsatt i samme stil som Body & Soul. Det vil si rendyrket techno, med innslag av vokalsamples og feltopptak. Det var slutt på tradisjonelle instrumenter som bass, trommer og gitar, som tross all fremmedgjort «industriell» musisering hadde vært sentrale ingredienser på Cabs musikk både sytti- og åttitallet. Og første gang var ikke Mallinders vokal å høre overhodet.  Krediteringen på omslaget sa det meste; Kirk – programming, composer, arranger, producer, Mallinder programming, composer, arranger, producer.

Den rendyrkede technoen passet gruppa bedre enn pophousen fra Groovy, Laidback & Nasty, uten at det løftet Plasticity til de store høyder. Slik sett kan det meste av det som ble sagt om Body & Soul gjentas. Cabaret Voltaires særpreg var vasket vekk, og Kirk & Mallinder var ikke på langt nær like nyskapende og interessante som mange av de nye, unge artistene som dukket opp innen elektronika og techno på tidlig nittitall. Å gå fra å være nyskapende, med sin tidvis unike miks av industri og postpunk, til å være «followers of fashion» var et brutalt fall. Så skal selvsagt musikere få utvikle seg og ta sjanser, slik sett skulle Kirk & Mallinder ha en viss honnør, selv om resultatet ble middels.

Et av cd-alderens store problemer var mange artisters manglende evne til å begrense seg. Nå var det plutselig mulig å presse inn 80 minutter musikk på en cd. LP-platens begrensninger på drøyt tre kvarter hadde hatt en disiplinerende effekt. Plasticity brettet seg ut over 74 minutter, noe som var alt for mye. Etter en time og et kvarter var lytteren fullstendig nummen av generiske beats og durende techno. Cabs klarte ikke å skape nødvendig spenning til å holde på interessen, og slet med å balansere lys og skygge, skarpt og mykt. Resultatet ble svært midt i gata, slettet for særpreg. Det var ikke mulige å kjenne igjen Kirk og Mallinder; dette kunne vært hvem som helst med en moderne maskinpark og middels talent. Følelsen av at de to hadde kommet til veis ende med Cabaret Voltaire var påfallende. De to hadde begge gitt ut sporadiske soloplater gjennom åttitallet, og fra starten av nittitallet av hadde Richard Kirk en aktiv solokarriere gående, både gjennom prosjektet Sandoz, i eget navn og under en haug aliaser.

Lette man med godt lys var det to øyeblikk som fortjente en viss oppmerksomhet. Brazilia kombinerte jungle, techno og latinsk inspirasjon, med vokalsamples og teksturer fra datidens dansemusikk, den enerverende fløyta til tross. Var det noen gang noe mer patetisk å finne i dansemusikken enn den enerverende dommerfløyta? From Another Source senket tempoet og trakk opp et småskummelt, mørkt landskap, som ble supplert med synthtepper og original rytmikk.

Rating: 5,5/10