Camper Van Beethoven – Tusk ( Pitch-A-Tent cd, 2002)

1) Over And Over; 2) The Ledge; 3) Think About Me; 4) Save Me A Place; 5) Sara; 6) What Makes You Think You’re The One; 7) Storms; 8) That’s All For Everyone; 9) Not That Funny; 10) Sisters Of The Moon; 11) Angel; 12) That’s Enough For Me; 13) Brown Eyes; 14) Never Make Me Cry; 15) I Know I’m Not Wrong; 16) Honey Hi; 17) Beautiful Child; 18) Walk A Thin Line; 19) Tusk; 20) Never Forget

På nittitallet konsentrerte de tidligere medlemmene i Camper Van Beethoven seg om andre prosjekter. David Lowerys Cracker var det klart mest profilerte. Cracker oppnådde en viss kommersiell og kunstnerisk suksess, og skulle på 2000-tallet fortsette i sameksistens med et revitalisert Camper Van Beethoven.

I 1999 kom de tre tidligere medlemmene  Lowey, Siegel og Krummenacher sammen i forbindelse med samleplata Camper Van Beethoven Is Dead. Long Live Camper Van Beethoven. Det var ikke en ordinær samleplate, tvert i mot var den full av sjeldne låter og noe nyinnspilt materiale.

Neste steg i Camper Van Beethovens oppstandelse var et sett med konserter i 2002, før gruppa gikk i studio for å spille inn sitt første album med ny musikk siden 1991. Gruppa valgte en uortodoks tilnærming til sitt platecomeback, ved å spille inn hele Fleetwood Macs dobbeltalbum Tusk.

Tusk ble opprinnelig utgitt i 1979 og hadde den utakknemlige oppgaven å følge opp gigantsuksessen Rumours. Fleetwood Mac, med Lindsay Buckingham i spissen, overrasket alle med Tusk, som var et dypt eksperimentelt dobbeltalbum – nærmest et Rumours på vranga. Tusks store styrke var varigheten og vekst over tid; albumet var fullt av herlige poplåter, pakket inn i uvanlige arrangementer. Med Tusk lyktes Fleetwood Mac både å levere et kvalitetsprodukt og samtidig trekke ned de voldsomme forventingene til noe håndterbart. Og samtidig selge 4 millioner eksemplarer. Ikke verst.

Det var denne kraftprøven Camper Van Beethoven tok for seg i 2002. Gruppa påstod hardnakket at deler av materialet stammet fra demoer så langt tilbake som 1987. Dem om det. Uansett var det en usannsynlig oppgave de gjøv løs på, og man kan lure på rasjonale. Var det for å dempe forventningene til et nytt Camper album? Manglet man eget låtmateriale? Eller hadde de rett og slett lyst?

Camper Van Beethovens versjon av Tusk var ikke verst, men var ikke i nærheten av originalen. Så kan man spørre seg om det i det hele tatt var  rettferdig å sammenligne. Tusk i Fleetwood Macs tapning var en del av mange pop- og rockefans DNA, undertegnede inkludert. Og med all respekt for vokalist Lowery; her var han oppe mot noen av rockens mest kjære vokalister og låtskrivere i Lindsey Buckingham, Stevie Nicks og Christine McVie. Det ble heldigvis ikke forsøkt på direkte kopiering, de tyve låtene ble gitt en egen innpakning.

Det meste av materialet passet godt inn i gruppas form, det vil si en tilnærmet folk/americanainnpakning, med Lowerys sang som en sentral del av helheten. Lowery manglet noe av originaliteten til de opprinnelige vokalistene, og var ikke i stand til å skape samme drama, men kom fra det med æren i behold likevel. Det var lettest å identifisere seg med versjonene av de låtene Buckingham sang på originalen, så som The Ledge, What Makes You Think You’re The One, That’s All For Everyone og Not That Funny. Disse ble også satt opp med viltre arrangementer, som kledde Lowerys stemme godt. Tittelsporet satte de virkelig fyr på, i en ti minutters versjon, som viklet ut et psykedelisk mareritt som ville skremt den jevne Fleetwood fantast ut på nærmeste jorde.

Det var verre å få tilknytning til McVie og Nicks sanger, selv om det var unntak. Låter som Sara, Storms, Over & Over, Angel og Sisters Of The Moon hadde en så sterk feminin signatur at det ble rett ut fremmedgjørende å høre Lowery synge dem. I tillegg var arrangementene mindre vellykkede, hvor det tidvis lå igjen et inntrykk av at man var oppfinnsom for oppfinnsomhetens skyld.

Tusk var et interessant og ujevnt album, som mest av alt var for dedikerte tilhengere, og som mest var en markering av at Camper Van Beethoven var på vei tilbake.

Rating: 6,5/10