The Kinks – Think Visual (Mercury LP, 1986)

1) Working At The Factory; 2) Lost And Found; 3) Repetition; 4) Welcome To Sleazy Town; 5) The Video Shop; 6) Rock’n’Roll Cities; 7) How Are You; 8) Think Visual; 9) Natural Gift; 10) Killing Time; 11) When You Were A Child

17. november 1986 slapp Mercury Records Think Visual, etter at The Kinks hadde signert for sitt nye plateselskap tidligere samme år. Innspillingene foregikk som vanlig i brødrenes Konk Studios, denne gang i to perioder, i henholdsvis januar 1986 og sommermånedene samme år.

Ray Davies har vært tydelig på at tiden på Mercury var en katastrofe og en endelig bekreftelse på hvor håpløse og grådige de store plateselskapene var. The Kinks skulle kun rekke å utgi to studioalbum og et livealbum på Mercury før det hele var over.

Think Visual ble ingen stor kommersiell suksess. Som vanlig kunne de skyte en hvit pil etter listeplasseringer i hjemlandet, og i USA måtte de nøye seg med 81. plass. Dermed tok The Kinks ytterligere kommersielle steg ned fra Word Of Mouths skuffende 57. plass. Think Visual fikk også hard medfart av kritikerne, hvor blant annet NME økset plata grundig, og fant få eller ingen formidlende omstendigheter. Jeg skal innrømme at Think Visual ikke ble gitt mye oppmerksomhet da den kom ut, sikkert preget av kritikernes kvasse penner og mye spennende musikk på andre hold. Tiden har imidlertid stelt ganske godt med Think Visual, som var overraskende hyggelig lytting drøyt tredve år senere. Det var ikke klassisk Kinks nivå, men som mange av de sene albumene fra gruppa hadde Think Visual en del å by på.

Ray Davies hadde tidligere tatt for seg sin forakt og maktesløshet overfor musikkbransjen, særlig på Lola Versus Powerman And The Moneygoround, Part One (1970), hvor alt fra plateselskaper, studiomusikere, kritikere og diverse andre sleipe typer fikk passet sitt påskrevet. Mye av den samme tematikken dominerte på Think Visual, hvor Davies forsøksvis tok et oppgjør med en platebransje som han mente hadde presset The Kinks inn et helvete av krav til nye plater, kompromisser og finansielt lureri. Tematikken låt hul denne gangen, Davies var tross alt en mann som hadde solgt millioner av plater, nådd publikum over store deler av verden og oppnådd økonomisk uavhengighet. I tillegg ble kritikken satt i et merkelig lys da det musikalske uttrykket og produksjonen oste av at det var et godt etablert band som leverte nytt album på et stort internasjonalt selskap.

Likevel, Ray Davies geni slo igjennom også denne gangen. Han var fortsatt i stand til å skrive gode låter, han sang like godt som han alltid hadde gjort og tekstene var tidvis både empatiske og ironisk-sarkastiske. Dermed reddet han The Kinks i land igjen på et vis, selv om heller ikke Think Visual nådde opp til høydene gruppa beveget seg på mellom 1966 og 1972. Det skal tillegges at undertegnede er latterlig svak for The Kinks, og dèt kan selvsagt medføre at plater som Think Visual blir litt «optimistisk» vurdert, men skitt au. Vi har alle vårt.

Working At The Factory tok for seg musikkbransjen som beskrevet over, i en drakt som kledde teksten, der en spretten produksjon og godt gitararbeid fra broder Dave drev låten på plass, selv om ikke det var tidenes beste Kinkslåt. Singelen Lost And Found var en vakker ballade, litt glatt produsert riktignok, men jøje meg, her var låtskriverpennen spisset godt. Teksten omhandlet orkanen Glorias tur gjennom New York, og nok en gang viste Ray seg som en fantastisk sanger av melankolske popballader. How Are You fulgte i samme leia; nok en sterk popmelodi, og en tekst om å møte igjen en tapt kjærlighet. Direkte rørende for de som hadde fulgt mannens opp og nedturer, og her var det sikkert Chrissie Hynde han skrev om, nok en gang.

Rockerne på plata er en ujevn affære, med den fryktelige Rock ‘n’Roll Cities, sunget av Dave Davies, som et lavmål av kavete ikke-melodi og grusomt «tidsriktig» arrangement. Repetition var mye bedre, der den la seg tett opp til  arenarockerne fra de foregående albumene. Tittelsporet jogget også fint avgårde, på en uvanlig skarp rytmikk til Kinks å være. Slett ikke verst.

Når så Killing Time også holdt godt nivå, med preg av Tom Petty og heartlandrock, var det bare å konstatere at også Think Visual hørte hjemme i fansens hyller. Dere andre får lytte først.

Rating: 7/10