Marvin Gaye – Recorded Live On Stage (Tamla LP, 1963)

 1) Stubborn Kind Of Fellow; 2) One Of These Days; 3) Mo Jo Hanna; 4) The Days Of Wine And Roses; 5) Pride And Joy; 6) Hitch Hike; 7) Get My Hands On Some Lovin’; 8) You Are My Sunshine

James Browns legendariske konsertalbum Live At The Apollo ble utgitt i mai 1962, og ble en stor fremgang, blant både det platekjøpende publikum og kritikerne. Albumet var ganske sikkert en inspirasjon for utgivelsen av et konsertalbum med Marvin Gaye.

At Marvin Gaye, med en godt utviklet sceneskrekk, skulle la seg overtale til å spille inn liveplater var ikke opplagt. Slik ble det likevel, og i september 1963 ble det utgitt et opptak fra en Motown Revue, innspilt i Regal Theater, Chicago. Som det forrige studioalbumet var Recorded Live On Stage en kortspilt affære, med drøye 25 minutters spilletid, muligens som et resultat av at settene var korte for den enkelte artist på denne type Revues, hvor det var et poeng for plateselskapet å få vist frem flere artister samme kveld.

Marvin Gaye var i fin form denne kvelden i Chicago. Sceneskrekken kan ikke sies å ha påvirket opptredenen, der en entusiastisk Gaye ble heiet frem av et ivrig publikum. Han fikk også god hjelp av Martha & The Vandellas, som koret. Deres samspill med og svar på Gayes vokal var en av beholdningene fra plata.

Recorded Live On Stage inneholdt en kombinasjon av Gayes første store hits, storbandlåter, blues og r&b. De tre singlene som ga ham gjennombruddet var med, og både Stubborn Kind Of Fellow, Hitch Hike og Pride & Joy ble gjort i helt ok versjoner, uten at det var det store løftet fra studioversjonene. Gaye var for så vidt mer enn på, og ga entusiastiske fremføringer, men bandet var litt satt. Det låt som et light entertainment-orkester, som forsøkte å fri seg fra konvensjonene og gi seg hen til røff r&b. Det lyktes ikke helt. Det var ikke vanskelig å høre at musikerne trivdes bedre i Henry Mancinis The Days Of Wine And Roses. Denne sangen, som vant Oscar for beste tittelmelodi i 1962, var gjort av blant andre Frank Sinatra og Perry Como. Det var heller ikke vanskelig å høre at Gaye trivdes med slikt materiale, men som på debutalbumet slet han med å løfte slikt materiale til de store høydene.

Heller ikke versjonen av den gamle traveren You Are My Sunshine var en innertier. Den ble gjort bedre av en lang rekke artister, fra Ray Charles til Aretha Franklin og Johnny Cash. Oppsummert blir det vanskelig å anbefale Recorded Live On Stage til andre enn komplettister og til de som har en en dyp interesse for utviklingen av soulmusikken på sekstitallet.

Det er det selvsagt en del av oss som har.

Rating: 5/10