Emerson, Lake & Palmer – Pictures At An Exhibition (Island LP, 1971)

1) Promenade; 2) The Gnome; 3) Promenade (reprise 1); 4) The Sage; 5) The Old Castle; 6) Blues Variations; 7) Promenade (reprise 2); 8) The Hut Of Baba Yaga; 9) The Curse Of Baba Yaga; 10) The Hut Of Baba Yaga (reprise); 11) The Great Gates Of Kiev; 12) Nutrocker

Keith Emerson syslet med adapsjon av klassisk musikk allerede i The Nice, blant annet med Bachs Brandenburger konserter og Jean Sibelius Karelia Suite. Han tok med seg praksisen over i ELP, noe som ble synlig allerede på gruppas andre konsert. Gruppa benyttet de sine tilmålte 40 minutter på Isle Of Wight-festivalen til å blåse gjennom Modest Musorgskijs Pictures At An Exhibition, til jublende mottagelse.

Den russiske komponisten Modest Musorgskij ble født i 1839 og døde i 1884. Pictures At An Exhibition var et av hans hovedverk, opprinnelig skrevet som en pianosuite. Suiten var, som tittelen indikerte, skrevet som illustrasjon til en utstilling av malerier av Viktor Hartmann. Musikken skulle ta lytteren gjennom utstillingen bilde for bilde. For å binde vandringen fra rom til rom sammen, ble det også skrevet tre korte promenader, som skulle følge vandringen mellom utstillingens forskjellige rom. Den mest kjente utgaven av stykket ble med tiden Maurice Ravels tonsetting for orkester i 1922. Emerson hadde vært tilstede på en konsert i Royal Festival Hall i London, hvor Ravels arrangement av Pictures At An Exhibition ble fremført. Han ble umiddelbart grepet av musikken, og skaffet seg raskt partituret. Greg Lake var enige om at de kunne skape noe eget ut av Musorgskijs stykke.

Ravels tonsetting var både varm, storstilt, myk og mektig, og umiddelbart fengslende med sine lettfattelige tema. Og det var dette ikoniske stykket tre langhårede rockemusikere gikk løs på i 1970. Eller rettere sagt maltrakterte, ifølge kjennere av klassisk musikk. Det var en oppfatning også mange kjennere av populærmusikk delte. ELP ble beskyldt for å være vulgære og hult pompøse, hvor de malte ut stykket med alt for bred pensel og trampet i filler alle nyanser. Fansen elsket det uavhengig av hva gamlinger og snobber måtte mene. Gruppa ønsket opprinnelig å gi ut Picture som oppfølger til debutalbumet. Island satte seg imidlertid på bakbeina, prosjektet ble utsatt og Tarkus utgitt i stedet.

26. mars 1971 spilte ELP Pictures for et entusiastisk publikum i City Hall i Newcastle. Opptaket ble utgitt på plate i hjemlandet i november samme år. Atlantic, som hadde rettighetene i USA, var svært skeptiske, men etter at det var solgt 250 000 importkopier, ble plata gitt ordinær distribusjon også på andre siden av dammen. Pictures At An Exhibition gikk til 3. plass i UK og 10. plass i USA.

Ved direkte sammenligning med Ravels grasiøse, tempererte orkestrering, var det ikke vanskelig å gi kritikerne av ELPs versjon rett i mye. ELPs bombastiske, hardtrampede utgave var unektelig mindre åndelig og ettertenksom, der den klassiske musikkens form og farge var forvandlet til et stykke hardtslående, aggressiv  rock. Samtidig var det ikke tvil om at de enkle, fengendene temaene til Musorskij passet til å bli «herjet» med. Den storstilte melodiøsiteten stod forunderlig nok godt til de energiske utblåsingene til Emerson, enten han trakterte pipeorgel, keyboards, moog synthesizer eller klavinet. Lake og Palmer var også formidable musikere, og man kom i godt humør av det elleville bukkerittet de tre skapte.  ELPs Pictures At An Exhibition var stor underholdning, om man ikke tok det alt for alvorlig. ELP nøyde seg ikke med en ren adapsjon av Musorgskij stykke. I kjent stil la de til egne elementer, både ved å sette tekst til deler av stykket og gjennom å legge inn egenkomponert musikk i helheten. Tekstene var ikke all verden, men det å nyte Lakes englerøst var givende. Det gjaldt særlig på balladen på The Sage, som Lake hadde skrevet og fremførte på akustisk gitar.

Også versjonene av de tre promenadene fungerte, der de evige temaene til Musorgskij ble behandlet med en viss verdighet av Emersons orgel. Mest temperatur ble det da Emerson hev seg over moogen, med tidvis atonal avantgardisme som resultat, hisset frem av de to andre i The Old Castle, og ikke minst mot slutten av konserten, hvor The Hut Of Baba Yaga – The Curse Of Baba Yaga – The Hut Of Baba Yaga (reprise) ble levert som aggressiv, kontant progrock. Her var ELP varmt glødende og hissige, med en intensitet som nærmet seg det King Crimson skapte få år senere (cirka Red).

Etter den innsmigrende tilbakevendingen til den første promenadens tema i The Great Gates of Kiev, kom albumets eneste virkelige bommert. Kim Fowleys adapsjon av Tchaikovskys stykke fra Nøtteknekkeren, titulert Nut Rocker (opprinnelig en hit for  B. Bumble and the Stingers i 1962), var så over toppen smakløs og vulgær at man kunne lure på om ELP rett og slett hadde hatt flaks da de kom opp en vellykket «versjon» av Pictures At an Exhibition.

Rating: 7,5/10