Marvin Gaye – Hello Broadway (Motown LP, 1964)

1) Hello Broadway; 2) People; 3) The Party’s Over; 4) On The Street Where You Live; 5) What Kind Of Fool Am I; 6) My Kind Of Town; 7) The Days Of Wine And Roses; 8) This Is The Life; 9) My Way; 10) Hello Dolly!; 11) Walk On The Wild Side

Det var ingen grunn til å klage på produktiviteten. I  november slapp Gaye sitt tredje album i 1964, det fjerde om en samleplate regnes med. Riktignok var et av disse en duettplate med Mary Wells, men likevel.

Hello Broadway, Marvin Gayes fjerde studio soloalbum og sjette albumet totalt, var enda et forsøk på etablere mannen som crooner av den gamle skolen. Det var merkelig at Tamla Motown lot han gjøre nok et forsøk på dette, særlig da han hadde langt større suksess når han vendte seg mot ungdomsmarkedet med soul og pop. Det var kanskje derfor Berry Gordy hadde såpass med tålmodighet med den unge stabeisen. Han sikret jo godt med inntekter gjennom singlene sine. Dessuten regnet selskapet med at han tok til fornuft etter hvert, hvilket han jo også gjorde. Han og Stevie Wonder bli Motown store mannlige stjerner på andre halvdel av sekstitallet og gjennom syttitallet.

Hello Broadway forsatte i samme løype som The Soulful Moods Of Marvin Gaye og When Alone I Cry. Riktignok med den forskjellen at Marvin denne gangen utelukkende fokuserte på sanger fra Broadway-musikaler. Han tok for seg svisker fra kontemporære musikaler som Helly Dolly, Funny Girl, Bells Are Ringing og My Fair Lady. Alle disse ble laget i perioden fra midten av femtitallet frem til 1964. Ikke akkurat edgy popmusikk, men musikalene hadde et stort voksent publikum.

Spill og produksjon var det ingenting å utsette på. Det låt deilig sofistikert, og det kunne høres hvordan produksjonsteknikker og lydbilde hadde utviklet seg fra Gayes to tidligere forsøk i samme stil. Hello Broadway dugde som lett underholdning mens du mikset drinker og tok på tuksedo. Så var det dessverre samme innvending her som på forgjengerne. Marvin evnet fortsatt ikke å gi eget liv til de klassiske sangene. Det ble først og fremst pent. Det var som tidligere understreket ingenting å si på mannens vokale talent. Han hadde en fenomenal stemme, innsmigrende og med stor kraft. Han manglet imidlertid en egen inngang til sangene, det ble mer av fremvisning av vokalkunst, uten den sjelevrengingen som i hvert fall deler av materialet inviterer til. Best ut av det kom han i The Party’s Over. Den hadde vært en kjempehit med Doris Day i 1956, og ble også gjort av Shirley Bassey. Her kunne man kjenne en ektefølt nerve fra Gaye. Du kunne både leve med den og i den, slik det må være for at disse slitesterke sangene skal bli noe mer enn vakre.

Hello Broadway ble ingen stor suksess. De som kjøpte singlene til Marvin – og de var de mange av –  hadde ingen interesse av dette materialet. Vi snakker tross alt om året The Beatles slo gjennom i USA. Svisker av ymse slag kom grundig til kort hos unge sjeler med hormonene sprutende alle veier.

Rating: 5/10