Emerson, Lake & Palmer – Works Volume 1 (Manticore 2LP, 1977)

1) Piano Concerto No. 1; 2) Lend Your Love To Me Tonight; 3) C’est La Vie; 4) Hallowed Be Thy Name; 5) Nobody Loves You Like I Do; 6) Closer To Believing; 7) The Enemy God Dances With The Black Spirits; 8) L. A. Nights; 9) New Orleans; 10) Two Part Invention In D Minor; 11) Food For Your Soul; 12) Tank; 13) Fanfare For The Common Man; 14) Pirates

Etter omfattende konsertvirksomhet i 1973 og 1974 ønsket Keith Emerson en pause fra ELP. Lake hadde ikke samme behovet. Uenigheten om veien videre gjorde forholdet mellom de to anstrengt, et forhold som allerede hadde blitt satt på prøve i de hektiske årene de hadde vært gjennom. Etter hvert ble det klart at det ble en pause fra ELP. Emerson begynte å jobbe med materiale til en soloutgivelse, noe de to andre også gjorde etter hvert. Med tiden ble de enige om at det var bedre å gi ut nytt materiale under ELP-paraplyen. Det var i overensstemmelse med distributøren av gruppas plater, som gjorde det klart at det neppe ville være samme etterspørselen etter soloplater som etter nytt materiale fra ELP.

De tre ble enige om å gi ut et dobbeltalbum, der de disponerte én plateside hver, samt en fjerde med ny musikk fra ELP. Works ble spilt inn Montreux, Paris og London i løpet av 1976 og utgitt i mars året etter.

Works Volume 1 ble en broket og sprikende affære. Dessverre var fellesnevneren at det meste av musikken var temmelig mislykket.

Keith Emerson ga seg hen til den klassiske musikken. Han hadde brukt mye tid og krefter på å komponere sitt første rene klassiske musikkstykke. Piano Concerto No. 1 var nettopp det. Et 18 minutter langt stykke i tre satser for piano og orkester. Emerson trakterte selvsagt pianoet selv. London Philharmonic Orchestra med dirigent John Mayer stod for resten. Stykket var forankret i det tidlige tjuende århundrets klassiske musikk. Det var mulig å høre både Ravel og Stravinskij i stykket, som var trivelig nok, men ikke i nærheten av forbildenes nivå. Stykket ble beskrevet som et godt stykke håndverk fra en musikkstudent. Dèt var en presis vurdering

Også Greg Lake benyttet seg av orkester. Han konsentrerte seg imidlertid om tradisjonelle popsanger. Ingen av fem sporene, med tekster av Peter Sinfield, hevet seg over det trivielle. Låtene var ikke i nærheten av de han hadde krydret tidligere ELP-utgivelser med. Tekstene var heller ikke mye å skryte av. Sinfield vasset rundt i slitne klisjeer, etter tidligere å ha levert interessante tekster til King Crimson. Tidvis minnet de seige balladene om Neil Diamond på en pompøs og uinspirert dag.

Carl Palmer spredte seg godt ut. «The Enemy God Dances With The Black Spirits» var en adapsjon av et stykke av Sergei Prokofiev, som Palmer arrangerte sammen med Emerson og Lake. Den var ikke ELPs mest vellykkede variant over klassisk musikk, men heller ikke helt på jordet. Det var heller ikke den korte snutten Two Part Invention In D Minor, med sin elegante perkusjon. Verre var det med L. A. Nights (med Joe Walsh på gitar og vokalise), Food For Your Soul og New Orleans, alle trøtte utgaver av innholdsløs boogie. Nyinnspillingen av Tank, fra ELPs debutalbum, var grei lytting, men temmelig unødvendig.

Side fire var blandet kost. Versjonen av Copelands Fanfare For The Common Man var livlig og morsom, og gikk til 2. plass i UK da den ble utgitt på singel. Verre var det med Pirates, et stykke Emerson opprinnelig hadde skrevet for film, som Lake og Sinfield satte tekst til. Her bidro Paris Opera Orkester. Bernstein ble forespurt om å dirigere, noe han takket nei, til da han synes musikken var primitiv. Det gjorde han rett i. Pirates var et mislykket forsøk på musikalformen, og var pinlig i sin hule karikering.

Publikum var imidlertid fortsatt interessert i hva trioen hadde å komme med. Works Volume 1 solgte til gull i både UK og USA.

Rating: 4,5/10