Blondie – The Curse Of Blondie (Sanctuary/Epic cd, 2003)

1) Shakedown; 2) Good Boys; 3) Undone; 4) Golden Rod; 5) Rules For Living; 6) Background Melody; 7) Magic (Asadoya Yunta); 8) End To End; 9) Hello Joe; 10) The Tingler; 11) Last One In The World; 12) Diamond Bridge; 13) Desire Brings Me Back; 14) Songs Of Love

Man trenger ikke å være et ungt og uvitende band for å gå på snørra i musikkverden. Dèt fikk Blondie smertelig erfare tidlig på 2000-tallet. Demoene de hadde spilt inn til et nytt album forsvant på en flyplass i England. Deretter gikk plateselskapet gruppa hadde kontrakt med konkurs. Det siste løste seg uten problemer. Det var ikke vanskelig å finne et nytt selskap etter suksessen Blondie hadde hatt med No Exit.

Innspillingene måtte imidlertid gjøres på nytt. Dermed gikk det over fire år mellom No Exit og The Curse of Blondie. The Curse Of Blondie ble gruppas minst kommersielt vellykkede album så langt, med 36. plass i deres normalt gode marked i UK, og en småflau 160. plass i USA. Det gikk heller ikke gikk særlig bra i resten av verden. Og det på tross av plata var bedre enn både No Exit og The Hunter. Singelen Good Boys ble dog en liten salgsmessig trøst, med 12. plass i UK.

Harry, Stein, Burke og Destri fikk hjelp av et knippe gjestemusikere, inkludert Carbonara og Foxx, som også var med på No Exit. Medlemmene komponerte mesteparten av materialet selv. De fikk hjelp av journalist og forfatter Romy Ashby til mange av tekstene. Stort sett var materialet på det jevne. Det var langt mellom blunderne, med det var for mange anonyme sanger, og dèt var ikke så lurt på et popalbum, særlig ikke når man i tillegg strakk spilletiden opp til over timen. The Curse Of Blondie hadde stått seg på å kutte ned antall låter til omtrent ti. Da ville sangene fått bedre plass til å puste og lytteren lettere for å holde på konsentrasjonen.

Produsent Steve Thompson pakket sangene inn i et kontemporært lydbilde, uten at de aldrende heltene låt krampaktige. Debbie Harry sang bedre enn hva hun gjorde på No Exit. Det virket som om stemmen hadde fått litt av vitaliteten tilbake, enten det skyldtes at Thompson var nøye med å sikre at materialet passet henne, eller at hun rett og slett hadde tatt bedre vare på stemmebåndene.

Tok man seg tid til å lytte skikkelig, og deretter plukke ut de beste sangene til en egen miks, var det rett så trivelig å lytte til Blondi ala 2003. Singelen Good Boys var kul dansepop skjært etter Atomic. Golden Rod var klassisk poprock med en brukbar melodi. Den avsluttende balladen Songs Of Love var en fint temperert jazzpop ballade. Aller best var Magic, en versjon av en gammel japansk folketone, som de hadde satt ny tekst til. Det låt som Yellow Magic Orchestra cirka 1982, frontet av Debbie Harry.

På No Exit hyllet Blondie avdøde Jeffrey Lee Pierce. Denne gangen hadde turen kommet Joey Ramone, deres kollega og venn fra syttitallets New York. Han gikk bort 15. april 2001, og fikk en velfortjent og velment hyllest fra Blondie, og selv om sangen ikke var Blondies største øyeblikk var det åpenbart at Harry sang med innlevelse.

Rating: 6,5/10