The Damned – Not Of This Earth (Toshiba cd, 1995)

1) Shadow to Fall; 2) Tailspin; 3) Testify Shut It; 4) Running Man; 5) Never Could Believe;; 6) ) No More Tears; 7) I Need a Life; 8) My Desire; 9) Shut It; 9); 10) Not of This Earth 11) Heaven Can Take Your Lies

Selv om det var stille fra The Damned i lange perioder ble gruppa aldri formelt oppløst. Det var en viss aktivitet i årene mellom 1987 og 1993, som regel med trommeslager Rat Scabies som primus motor. I 1990 spilte de inn to singler, med Rat Scabies, vokalist Dave Vanian og originalgitarist Brian James i besetningen. Den ene singelen ble ikke utgitt før ni år senere. Den andre ble solgt på en reunion-turne i USA i 1991.

I 1993 fikk gruppa på plass en besetning med Scabies, Vanian, Alan Lee Shaw og de to nykommerne Kris Dollimore (gitar) og Moose Harris (bass). Dollimore hadde spilt i The Godfathers og Moose Harris kom fra New Model Army. Rat Scabies hadde skrevet en del sanger sammen med Alan Lee Shaw, og ønsket å spille inn et nytt album. I første omgang var ikke Dave Vanian interessert, men ettersom hans soloprosjekt stod i stampe bestemte han seg for å bli med på det som ble Not Of This Earth.

The  Damned hadde en viss popularitet i Japan, og Toshiba sa seg villige til å finansiere innspillingene, som foregikk i Conny Planks studio i Tyskland. Til å produsere fikk de med seg David Allen. Allen hadde produsert blant annet The Cure, Sisters Of Mercy, Wire og The Chameleons.

Med Allen som produsent og Conny Planks studio skulle det meste være på plass for et skikkelig album. Slik gikk det dessverre ikke. Not Of This Earth endte opp som et kompetent, men ordinært rockealbum.

Bortsett fra Dave Vanians dype røst var det lite igjen av de gotiske aspirasjonene. Også punken fra de første platene og popmusikken fra åttitallet var forlatt. Tilbake stod The Damned med streit rockemusikk, med inspirasjon fra hardrock. Resultatet var i samme gate som Dollimores gamle band The Godfathers. Så skal det sies at Dave Vanians store, mørke stemme passet godt til stilen, han klarte fint å dominere begivenhetene selv i larmet fra gitarene.

Lydbildet var for så vidt greit nok. Det bråket på en passe sofistikert måte, men opplevdes likevel litt traust. Det skyldes også mangelen på et gjennomgående interessant materiale. Det var gode låter å finne på Not Of This Earth, men ikke i tilstrekkelig antall til at interessen ble holdt vedlike hele veien. Det funket best da de tok den lengst ut, som i de rånete, drøye Shadow To Fall, Testify og I Need A Life. Den nedstemte Tailspin fungerte også greit. Likevel, hovedinnvendingen var at helheten manglet høyde og løft ala det Captain Sensible var i stand til å gi gruppa på de fem første albumene. Redningen fra den store katastrofen ble de nevnte sporene, samt å høre Dave Vanian synge kontant rock.

I 1996 ga Rat Scabies ut albumet på nytt på sitt eget selskap, med tittel I´m Alright Jack And The Beanstalk – til Dave Vanians store irritasjon. De to har ikke jobbet sammen siden.

Rating: 5,5/10