Emerson, Lake & Palmer – Love Beach (Atlantic LP, 1978)

1) All I Want Is You; 2) Love Beach; 3) Taste Of My Love; 4) The Gambler; 5) For You; 6) Canario; 7) Memoirs Of An Officer And A Gentleman

Selv om trioen var uenige om dette og hint, gjennomførte de en lang rekke konserter i 1977. De holdt det mer eller gående fra mai til februar året etter. Turneen ble dokumentert på plate i 1979. Den holdt på å ta knekken på gruppa økonomisk, etter at de hadde gått hardt ut og tatt med seg et orkester med 70 personer på veien. Det kostet selvsagt skjorta, og etter 18 konserter måtte de gå tilbake til trioformatet, for å unngå økonomisk ruin.

Selv om ELP hadde hatt sitt eget plateselskap, hadde de forpliktelser i forhold til Atlantic Records, og var kontraktbundet til å spille inn et album til. Love Beach skulle bli trioens siste studioalbum på mange år.

London var byttet ut med Nassau, Bahamas som innspillingssted. Dèt lot seg merke allerede ved det første blikket på omslaget, hvor tidligere tiders pompøse og ambisøse omslag var erstattet av et bilde av tre rockestjerne-hunks, som poserte på stranda, med skjortene åpne, brune og kule. Det var et fryktelig omslag. Med utgangspunkt i omslaget var det all grunn til å frykte det musikalske innholdet. Ryktene om at Ahmed Ertegun i Atlantic hadde presset på for å få et mer kommersielt album å selge, hjalp heller ikke på forventingene. Love Beach var da heller ikke på høyde med tidligere bravader (frem til og med Welcome My Friends…) men var heller ikke så ille som man kunne frykte, og heller ikke så ille som platas rykte tilsier. Når det er sagt er det ikke rom for å rose Love Beach, men en viss oppreisning fortjener den.

For første gang var det ikke Greg Lake som produserte. Han var etter sigende ikke spesielt engasjert i det som foregikk bak miksepulten, og overlot jobben med å ferdigstille plata til Emerson, som hadde bosatt seg på Bahamas. Komponering var som vanlig delt mellom Lake og Emerson. Lake fikk hjelp av Peter Sinfield med lyrikken, som han gjorde det på Works Volume 1, uten at Sinfield svingte seg til særlige høyder denne gangen heller; Love Beach? Taste Of My Love? Lakes sanger fylte side 1, med tillegg av en adapsjon av et verk av den spanske komponisten Joaquín Rodrigos Canario. Sistnevnte var en bagatell på fire minutter, noe som var langt unna tidligere ELP-nivå hva gjaldt bearbeiding av klassisk musikk. Lake holdt seg stort sett til kommersiell pop, med visse progressive anslag. All I Want Is You var den beste sangen fra den kanten denne gangen, en fin progressiv pop låt, som hadde fortjent plass på en av gruppas bedre album fra første halv del av syttitallet. All I Want Is You var langt bedre enn en det han presterte på de to Works-platene. The Gambler var det verre med, med en gremmelig tekst og et malplassert munnspill humpende frem i terrenget etter The Sheriff. De tre resterende låtene var svake, patosfylte sanger fulle av «love», der det rumlet tungt i tomme tønner.

Keith Emerson hadde komponert nok et sidelangt stykke. Memoirs Of An Officer And A Gentleman ikke var i nærheten av Tarkus og Karn Evil 9, men ble tross alt beholdningen på Love Beach, sammen med All I Want Is You. Memoirs Of An Officer And A Gentleman hadde ikke den samme dramatikken som tidligere høydepunkt. Stykket manglet virkelig energi og oppfinnsomhet, og endte opp litt seig og pompøs. Sinfields tekst, en kjærlighetshistorie om et par fra andre verdenskrig, var ikke all verden. Stykket hadde likevel en tilbakelent melodiøsitet og en avslappet musisering, som gjorde den verdt å bruke litt tid på.

ELP, og særlig Emerson, tok senere avstand fra Love Beach. Han anklaget Atlantic for å ha gitt plata en håpløs tittel og et ubrukelig omslag, uten å konsultere medlemmene. Hans fortvilelse var lett å forstå.

ELP var helt ute i hjemlandet. Der var ikke Love Beach å se på listene. I USA solgte Love Beach etter hvert til gull, men også her var de på vei nedover kommersielt sett.

Rating: 4,5/10