Built To Spill – There’s Nothing Wrong With Love (Up cd, 1994)

1) In The Morning; 2) Reasons; 3) Big Dipper; 4) Car; 5) Fling; 6) Cleo; 7) The Source; 8) Twin Falls; 9) Some; 10) Distopian Dream Girl; 11) Israel’s Song; 12) Stab; 13) Preview

Etter at Brett Netson og Ralf Youtz forsvant ut, fikk Martsch med seg Brett Nelson (bass) Andy Capps (trommer), en endring som først og fremst fikk en til å lure på hvordan det var mulig å erstatte bassist Brett Netson med bassist Brett Nelson og samtidig få med Andy Cap på trommer.

Phil Ek fikk produsentjobben på There’s Nothing Wrong With Love. Det var en av Eks først «egne» jobber, etter å ha vært assistent for Jack Endino i Seattle på det tidlige nittitallet. Phil Ek ble med tiden en av de sentrale bakmennene i indierocken. Han produserte blant annet Earth, Modest Mouse, Gas Huffer, Halo Benders, The Shins, Mudhoney, Fleet Foxes og flere av Built To Spills påfølgende plater.

Det var neppe bare Phil Eks fortjeneste, men at han spilte en rolle i oppryddingen i låtstrukturer og lydbilde for Built To Spill var det neppe tvil om. Gruppa fremstod nå i større grad som et tradisjonelt indieband, fortsatt dominert av Martsch stemme og gitarer, men så godt som fri for de lange, blødende gitarutlegningene. There’s Nothing Wrong With Love (for en herlig tittel!) gjorde unna 12 sanger på 45 minutter, mens debuten brukte nesten en  time på sine 10.

Built To Spill skulle senere vende tilbake til kosmiske gitarutblåsninger, men på dette tidspunktet i karrieren var det fornuftig å konsentrere innsatsen. I tillegg hadde Martsch spisset låtskriverpennen betraktelig. There’s Nothing Wrong With Love var full særpregede sanger, med appell til både indiekids og fans av klassisk rock. Denne gangen la gruppa seg pent inntil artister som Pavement, Guided By Voices, Elliott Smith og Superchunk, uten å skjemme seg bort. Så kunne fortsatt eldre navn som Neil Young og Big Star også høres i miksen. Built To Spill hadde likevel en egen signatur, gjennom Martsch stemme og gitarspill. Hans stemme og gitar hadde en egen sårhet, et  bittersøtt drag. Dessuten skrev han nå melodier som festet seg. Så hjalp det selvsagt til at Built To Spill traff tidsånden tilnærmet perfekt, da grungen begynte å kjede omgivelsene, og kids i alle aldre var på utkikk etter noe mer tilgjengelig og samtidig slackt nok til å treffe unge unnasluntrere i stort monn.

There’s Nothing Wrong With Love inneholdt et knippe sanger som alle med sans for amerikansk rock bør kjenne. Den korte snutten Twin Falls inneholdt det meste av oppskriften Band Of Horses gjorde karriere med ti år senere. Car var funky gitarrock med drag av George Harrison. Reasons seige balladerier var prototypen for indierock de kommende årene, med en kombinasjon av slackerstemning og fengende melodiøsitet. Aller best var likevel klassikeren Big Dipper, kontant poprock som kunne alt og ville alt. Tidløs musikk i rett nedad stigende linje fra The Beatles.

Rating: 7,5/10