Built To Spill – Ancient Melodies Of The Future (Warner cd, 2001)

1) Strange; 2) The Host; 3) In Your Mind; 4) Alarmed; 5) Trimmed; 6) Happiness; 7) Don’t Try; 8) You Are; 9) Fly Around My Pretty Little Miss; 10) The Weather

Det meste var ved det vante da Built To Spill gikk i studio i 2001. Gruppa bestod av samme medlemmer som sist, og de fikk hjelp av gamle kjenninger som Sam Coomes (keyboard) og Brett Netson (gitar og diverse annet). Phil Ek produserte, sammen med Doug Martsch.

Etter to sterke studioplater og et nydelig livealbum stod Built To Spill overfor en vanskelig oppgave da den treenigheten skulle følges opp. Var det mulig å ta musikken videre? Det korte svaret var at det var det ikke, og på Ancient Melodies Of the Future forsøkte vel heller ikke gruppa å gå i kjempenes fotspor. Denne gangen laget de en plate med ti korte sanger, som var helt og fullt Built To Spill, men som tilsynelatende ikke hadde samme storstilte ambisjoner som forgjengerne. Dèt var kanskje det smarteste gruppa kunne foreta seg på dette tidspunktet i karrieren. De forsøkte verken å etterape forgjengerne eller endre stil drastisk.

I motsetning til Keep It Like A Secret, der alle tre medlemmer var kreditert som komponister, hadde Martsch denne gangen skrevet mer eller mindre ferdige sanger før gruppa gikk i studio. De øvde ikke mye på forhånd, og spilte mer eller mindre rett inn. Martsch hadde verken lyst eller ambisjoner om å fylle på med lange jams denne gangen, og resultatet ble Built To Spills om ikke beste, så i hvert fall mest konsise plate. For første gang holdt de seg under 40 minutter samlet spilletid.

Lyden av Built To Spill var mye den samme som tidligere, dog med litt mer bitt og fylde. Marstch stemme og gitarføring sendte fortsatt tankene til Neil Young, men litt mindre denne gangen. Det skyldtes først og fremst at sangene holdt seg til indie- og college rock, og var mindre preget av syttitallets klassiske rock.

Dessverre hadde ikke Marstch klart å komme opp med like sterkt materiale som tidligere. Det var ikke det samme løftet over begivenhetene denne gangen, selv om sangene aldri ble direkte svake, og de beste tingene på plata holdt godt nivå. Den drømmende balladen The Host pekte seg ut, med «stor» produksjon og en sjelden sødme og sårhet i vokalen. Også You Are gikk i balladetempo, hadde samme mektige arrangement og var innehaver av platas sterkeste melodi. I det hele tatt fikk Built To Spill mest dreis på balladene denne gangen. Det var som om de slapp seg mer løs i det roligere materialet. Disse to sangene, sammen med ruslepopen i The Weather, ble høydepunkter på en litt grå plate.

Ellers ble det for mange spor på det jevne, i et overbefolket musikalsk nabolag. Built To Spill skilte seg ikke like godt ut som tidligere fra den enorme hopen av gitarband med pop- og rockelåter under armen. Så var fortsatt lyden av Martsch gitar og stemme noe for seg selv, og gruppas formel opplevdes ikke helt oppbrukt. Dermed ble også dette albumet nødvendig for fansen, selv om Ancient Melodies Of The Future måtte finne seg i å rangeres bak There’s Nothing Wrong With Love, Perfect From Now On og Keep It Like A Secret.

Rating: 7/10