Marvin Gaye – Let’s Get It On (Motown LP, 1973)

 1) Let’s Get It On; 2) Please Stay (Once You Go Away); 3) If I Should Die Tonight; 4) Keep Gettin’ It On; 5) Come Get to This; 6) Distant Lover; 7) You Sure Love to Ball; 8) Just to Keep You Satisfied

Lynet slo ikke ned kun en gang, men to ganger for Marvin Gaye. Ikke nok med at han leverte det sosialrealistiske mesterverket What’s Going On, i 1973 slapp han Let’s Get It On, selve sengealbumet. Let’s Get It On satte standard for utallige album med fokus på soveromsaktiviteter og erotikk, men få nådde opp til Gayes kombinasjon av øm kjærlighet og sleazy sengeakrobatikk. Albumet ble en kjempesuksess, med mer enn tre millioner solgte eksemplarer. Salget ble drevet av tittelsporet, som også ble utgitt på singel, og gikk til topps i USA. Let’s Get It On ble karrierenes største suksess for Gaye.

Plata etablerte Marvin Gaye som tidens afroamerikanske sex-symbol, kun med konkurranse fra Isaac Hayes. Gaye moderniserte soulmusikken, med en kombinasjon av ballader, sløy funk og tekster som overlot lite til fantasien. Samtidig beholdt han sin inderlighet og empati, noe som bidro til at det vakre og mellommenneskelige dominerte, langt unna det simple og vulgære. Let’s Get It On var innbydende sensuell og fengendene, selve oppskriften på «quiet storm».  Det var ingen liten prestasjon av Gaye å iscenesette seg som sex-symbol. Han slet med skam og traumer, etter en oppvekst med tukt og dommedagskristendom, servert av en dominerende og skarp far. Sett i lys av oppveksten må  Let’s Get It On ha vært en enorm personlig triumf for Gaye.

Albumet ble spilt inn sommeren 1973, og utgitt 28. august. Gaye hadde løsnet Motown-maskineriets jerngrep om karrieren med What’s Going On. Med den enorme suksessen var han fri til å gjøre som han ville. Dermed ble Let’s Get It On realisert helt etter egen visjon. Han hadde større ambisjoner enn å lage et frigjørende album om sex, og ville vise  frem erotikk som et bilde på Guds kjærlighet og som en bekreftelse på den spirituelle oppvåkningen han hadde gjennomgått. Dèt lyktes han særdeles godt med. Det spirituelle ble tydeligere jo mer eksplisitt erotisk han var, noe som var et bevis på en unik evne til å komme gjennom til lytteren.

Let’s Get It On var like mye av et helhetlig album som forgjengeren. Det hindret ikke at plata var full av fengende enkeltsanger, som også egnet seg godt som singler. Det beste eksemplet var tittelsporet, et av Gayes største øyeblikk. Den er en smule ihjelspilt, men for en låt – et høydepunkt i soulhistorien, intet mindre. En dypt funky ode til seksualitet og kjærlighet, som knapt har sin like. Du har selvsagt hørt den mange ganger, men spill den en gang til – høyt.

I likhet med What’s Going On var Let’s Get It On et kortspilt album, som var over på 35 minutter. Plata kunne godt vært lenger, men den korte spilletiden og de perfekt formede sangene ga en umettelig trang til å lytte èn gang til. Plata ble spilt inn over flere sessions, og produsert av Marvin selv, sammen med Ed Townsend. Townsend var en kjenning av Gaye fra Motown, og de to komponerte også flere av låtene sammen. The Funk Brothers var hjertelig tilstede også denne gangen, og fikk hjelp av størrelser som Wilton Felder og Joe Sample.

De åtte sporene dannet et flott hele, og som på What’s Going On var det flere tilbakevendende tema. Det bidro til en sømløs flyt plata gjennom.

Gayes stemme ble også denne gangen brukt for alt den var verdt. Det ble heller ikke spart på den arrangementsmessige konfekten. Det var flust av blås, strykere og store arrangementer. Dette kom aldri i veien for verken låtene eller stemmen, og bidro heller til å løfte den flotte musikken enda nærmere himmelen (eller var det himmelsengen?)

Det er urettferdig å trekke frem andre låter enn tittelsporet, som står en klasse for seg– og det meste annet som er utgitt av musikk egentlig. Blir jeg truet med Madonna, vil jeg likevel nevne den sjokkerende frisky You Sure Love To Ball. Her sprengte Gaye grenser, i en åpenbar hyllest til kvinnen og kjærligheten, hvor han overhodet ikke la skjul på egen kåtskap. Den stod i kontrast til Just To Keep You Satisfied, en hypersår ballade om et fallert forhold. Den var skrevet sammen med blant andre kona Anna Gordy Gaye; skrev de til hverandre? De to hadde i alle fall et turbulent forhold, som skulle ende i en bitter skilsmisse noen år senere.

Rating; 10/10