Kate Bush – The Kick Inside (EMI LP, 1978)

1) Moving; 2) The Saxophone Song; 3) Strange Phenomena; 4) Kite; 5) The Man With The Child In His Eyes; 6) Wuthering Heights; 7) James And The Cold Gun; 8) Feel It; 9) Oh To Be In Love; 10) L’Amour Looks Something Like You; 11) Them Heavy People; 12) Room For The Life; 13) The Kick Inside

Da nitten år gamle Kate Bush platedebuterte vinteren 1978 var det med umiddelbar og voldsom suksess. Debutsingelen Wuthering Heights gikk til første plass i UK og ble der i fire uker. Bush ble den første kvinnen til å ha en helt egenskrevet låt på toppen av den britiske singellisten. Suksessen stoppet som kjent ikke i hjemlandet. Wuthering Heights ble en kjempehit i mange land. Debutalbumet, The Kick Inside, som kom ut omtrent samtidig som singelen ble også en stor kommersiell og kunstnerisk triumf.

Kate Bush plutselige tilstedeværelse og suksess var ekstraordinær; hvor kom den unge jenta med den usedvanlige og originale musikken fra? Det var som om hun hadde ramlet ned fra månen og inn i (spesielt) den britiske bevisstheten.

Selvsagt var det en historie bak også Kate Bush, men hun hadde ikke gått den tradisjonelle karriereveien på seksti- og syttitallet, med endeløs turnering og diverse mislykkede forsøk før det «velfortjente» gjennombruddet. Bush’ eneste «claim to fame» i så henseende var tyve konserter i 1977 med Kate Bush Band, hvor hun opptrådte med noen eldre musikere på diverse puber.

Allerede fra barnsben av var det åpenbart at hun var et ekstraordinært talent.  Hun vokste opp i trygge omgivelser i middelklassen, med en far som var lege, en sterkt støttende mor og kunstneriske storebrødre. Hun fikk all den støtte hun kunne ønske seg fra Bush-klanen til å utvikle talentet. I familien ble dans, folkemusikk og generell musisering dyrket. Bush spilte piano fra 11 års alderen, og begynte raskt å komponere egne sanger. Da hun syv år senere gikk i studio for å spille in The Kick Inside Me hadde hun skrevet mer enn hundre låter.

En venn av faren presenterte noen hjemmelagde opptak for diverse kontakter i platebransjen. Via omveier kom opptakene David Gilmour i hende. Han skulle bli hennes store støtte og beskyttende mentor de første årene. Gilmour finansierte i 1973 og 1975 mer profesjonelle innspillinger med Kate Bush, noe som etter hvert førte til kontrakt med EMI.

Foreldrene og EMIs Bob Mercer var enige om å dyrke talentet pent og forsiktig. Hun fikk bli ferdig med skolen først, og deretter lage plater. Først mer enn ett år etter inngåelse av platekontrakten entret Kate Bush Air Studios i London, sommeren 1977. Det var starten på karrieren til en av de største artistene de siste femti årene.

The Kick Inside var en ekstraordinær debut. Plata lignet ikke på noe annet i tidens musikkbilde. Det var overhodet ikke spor av new wave i The Kick Inside. Det var heller ingen ren singer/songwriter som debuterte. Mest låt det som en kombinasjon av progressiv pop og Elton John cirka Madman Across The Water, med ene egen, unik signatur.  Sangene var melodiøse og umiddelbare, samtidig som gjentatt lytting avdekket fine detaljer og dybde. The Kick Inside var forankret i en pre-punk verden, uten at det et sekund låt gammeldags.

Bush’ stemme hadde et stor register. Da hun sang i sitt lyseste register, låt det fremmedartet og på grensen til det tilgjorte – men bare nesten, for det var alltid en meining med stemmebruken. Tekstene var ikke alltid stor poesi, men avdekket en egen karakter i beskrivelsene av en jentes forvandling til kvinne. Det var kjærlighet, sterke erotiske drag og lengsler pakket inn originale og undrende vendinger, hvor fryd og skrekk gikk hånd i hånd. Bush beskrev sin vandring på nye stier med stor innlevelse og et originalt språk. Hun var fra barnsbein av opptatt av det esoteriske, myter og sang, spiritisme og romantikkens tidsepoke. Det er ingen rendyrkede kjærlighetssanger på plata, selv om kjærlighet var et sentralt tema. Tekstene var flagrende, inspirerte, tidvis dristige og alltid fornøyelige; Bush skapte et eget univers.

Bush støttet seg på produsent Andrew Powell og et lag med erfarne musikere. Hun ville opprinnelig ha med The Kate Bush Band, men Powell satte inn de erfarne musikerne Duncan Mackay,  Ian Bairnson, David Paton og Stuart Elliott. Dette var folk som skulle vise seg å passe som hånd i hanske til Bush’ materiale. De hadde bakgrunn fra henholdsvis Cockney Rebel og Pilot. Paton og Elliott fra det oppfinnsomme og smarte popbandet Pilot, som hadde hatt en stor hit med Magic i 1975. Mackay og Bairnson hadde vært en del av Steve Harleys herlige kunst-glam-rock prosjekt Cockney Rebel. Det var musikere som var vant til å jobbe i studio, og de fant tonen med unge og nervøse Kate Bush. De lærte seg å lytte til hennes ønsker, for nervøsiteten til tross ble det fort klart at Bush visste hva hun ville.

Plateselskapet ville ha James And The Cold Gun som første singel, sangen som var nærmest en normal rockelåt på albumet. Bush og familien insisterte imidlertid på Wuthering Heights, en eksentrisk liten sang med ufattelig tiltrekningskraft. Det viste seg å være et smart valg. Den toppet listene i England i fire uker. Sangen var inspirert av Emily Brontes bok, og spesielt en filmatisering fra 1967. Bush identifiserte seg åpenbart sterkt med Cathy, der den avdøde heltinnen lengter etter Heathcliff i inngangen til refrenget. Hun sang ualminnelig høyt i registeret, selv til henne å være. Det gjorde hun for å illustrere at det var ånden etter Cathy som lengtet etter sin elskede. Her satte Bush sin signatur i popverden i løpet av de få minuttene sangen varte. Og den signaturen sitter der fortsatt, mer enn 40 år senere.

Wuthering Heights var ingen enslig svale. Albumet var fullt av sterke sanger. En original og rett ut nyskapende artist fant sin plass allerede på debuten, og sangene var tidløse. Bush har alltid vært ute av tiden, selv om hun har benyttet seg av moderne teknologi etter som den har blitt tilgjengelig.

Moving åpnet albumet med feltopptak av hvaler som «sang». Sangen var en hyllest til hennes mimelærer Lindsey Kemp, som betydde svært mye for hennes utvikling i forhold til visuelle uttrykk. Kemp lærte henne å fri seg fra konvensjonene, enten det var på bilder, fra scenen og i det hele tatt i forhold til hennes iscenesettelse av seg selv. Kemp hadde også vært David Bowies lærer i hans tidlige år, snakk om å jobbe med de rette menneskene! Moving var en orkestrert pianoballade; flytende og vakker. Den beskrev hennes forhold til Kemp på nydelig vis. The Saxofon Song fulgte i samme stil, med et storveis løft i stikket som dukket opp flere ganger. Bush benektet ryktene om at den handlet om David Bowie, og påstod at den dreide seg om nettopp saksofonspill. Saksofonen var selvsagt tungt tilstede.

The Saxofon Songs opprinnelse kunne spores tilbake til 1973, opprinnelig med tittelen Berlin. Sangen var en av to som ble hentet frem fra demoinnspillingene fra 1975. Den andre var en av hennes mest ikoniske låter, The Man With The Child In His Eyes. En nesten absurd original og flott sang, hvor en av Bush sterkeste melodier ble båret frem av en tekst om lengsel etter en imaginær (?) elsker. Det har vært en generell oppfatning om at sangen handler om hennes første seriøse kjæreste, men Bush har vært tilbakeholden med å bekrefte eller avkrefte dette.

Den orkestrerte «prog-piano»-popen som dominerte The Kick Inside ble tidvis brutt opp av rytmesterke, suggererende sanger, som Kite, Them Heavy People og nevnte James And The Cold Gun. Det ga variasjon og tempo til et klassisk debut.

Rating: 9/10