Marvin Gaye – Live At The London Palladium (Motown 2LP, 1977)

 1) Intro Theme; 2) All the Way Round; 3) Since I Had You; 4) Come Get to This; 5) Let’s Get It, 6) Trouble Man; 7) Medley I (Ain’t That Peculiar, You’re a Wonderful One, Stubborn Kind of Fellow, Pride & Joy, Little Darling (I Need You), I Heard It Through the Grapevine, Hitch Hike, You, Too Busy Thinking About My Baby, How Sweet It Is (To Be Loved by You)); 8) Medley II (Inner City Blues (Make Me Wanna Holler), God Is Love, What’s Going On, Save the Children); 9) Medley III (Med  Florence Lyles) (You’re All I Need to Get By, Ain’t Nothing Like the Real Thing, Your Precious Love, It Takes Two, Ain’t No Mountain High Enough); 10) Distant Lover; 11) Closing Theme / I Want You; 12) Got to Give It Up

I oktober 1976 gjorde Marvin Gaye flere konserter i London. Det var første gang siden midt på sekstitallet at han gjorde konserter i England. Sceneskrekk hadde som kjent holdt han så godt som borte fra scenen fra slutten av sekstitallet og frem til 1973. Han besøkte ikke England under turneen i 1973/74,  men ved promoteringen av I Want You var det klart for Europa.

Live At London Palladium ble en god dokumentasjon av Gaye live på denne tida, selv om studioalbumene fortsatt er å foretrekke når det skal lyttes til syttitalls-Gaye.

Dobbeltalbumet hadde tre sider med konsertopptak, mens den fjerde siden bestod av en 11 minutter lang versjon av monsterhiten Got To Give It Up. Got To Give It Up var et av høydepunktene i Gayes karriere; herlig disco-funk, med fantastisk sang og nydelige hooks. Gaye tilfører den tunge beaten ufattelige mengder soul. En kar som Michael Jackson må ha nilyttet til denne, sjekk for eksempel Off The Wall albumet.

Konsertopptakene holdt god kvalitet, med ypperlig musisering og fet lyd. Det var varmende å høre Gayes myke og spirituelle småprat med publikum; for en funky og sløy katt han var! Hans liveshow på denne tida var åpenbart opptatt av at alle skulle få sitt, enten det var hits fra sekstitallet, duetter eller kutt fra de senere albumene. Mye ble ivaretatt gjennom medleyer, der det ble rast gjennom haugevis med sanger. Som på det forrige livealbumet ble det litt heseblesende, selv om det fungerte noe bedre denne gangen. Det sørget særlig Gayes vokal for. Han virket mer avslappet enn forrige gang. Og så var det selvsagt en fantastisk rekke sanger han dro gjennom.

På duettene hadde han med seg Florence Lyles, som gjorde en godkjent jobb. Han benyttet anledningen til å takke Kim Weston, Mary Wells, Diana Ross og selvsagt Tammi Terrell. Da applausen runget sendte han en tanke til Tammi, med ordene «she would have liked that». Nydelig.

Medleyer til tross, den største beholdningen var de låtene som fikk stå alene, sammen med Got To Give It Up. På Come Get To This, Distant Lover, Let’s Get It On og Trouble Man fikk bandet tid til å puste og gynge skikkelig, uten å måtte haste videre til neste hit. Det er forøvrig et savn at det ikke foreligger konsertopptak fra syttitallet der Gaye konsentrerer seg om materialet fra sine sentrale album på syttitallet.

Marvin Gaye fortsatte å fly høyt. Albumet nådde 3. plass på poplistene og 1. plass på soullistene i hjemlandet. Singelen Got To Give It Up gikk til topps begge steder.

Rating: 7,5/10