Marvin Gaye – In Our Lifetime ( Tamla LP, 1981)

1) Praise; 2) Life Is for Learning; 3) Love Party; 4) Funk Me; 5) Far Cry; 6) Love Me Now or Love Me Later; 7) Heavy Love Affair; 8) In Our Lifetime

At In Our Lifetime endte opp som en vellykket utgivelse var nesten ubegripelig, omstendighetene tatt i betraktning. Etter utgivelsen av Here, My Dear, denne følelsesmessige stormen av et dobbeltalbum, raste Gayes verden mer eller mindre sammen. Kokainmisbruket antok episke proporsjoner. Han var på randen av konkurs på grunn av utbetalte skattekrav, hadde ikke hatt en hit siden Got To Give It Up i 1977 og ekteskapet haltet. Forholdet til Jan, som hadde antent begivenhetene som ble utlevert på Here, My Dear, var på vei ut i grøfta rett etter utgivelsen av albumet. Snakk om slem ironi.

Han flyktet til London, i frykt for å bli arrestert i hjemlandet. Amerikanske skattemyndigheter tok ikke lett på krav på 4 million dollar. I London jobbet han med disco-prosjektet Love Man, som han etter hvert la på hylla. Begivenhetene i eget liv, og ikke minst verden rundt ham, inspirerte Gayes kokainfriterte hjerne til å tenke større; her var det meningen med livet og menneskehetens fremtid som skulle klaskes i bordet, intet mindre.

I 1980 bearbeidet han materiale fra Love Man, som endte opp som albumet In Our Lifetime. Det vil si endte nesten opp som. Like før innspillingene var ferdige, stakk en ansatt i Motown av med mastertapene. Motown hadde ikke tro på at den ustabile Gaye hadde kommet opp med et salgbart produkt. De tillot seg derfor å gjøre visse mindre endringer, til Gayes raseri, som i realiteten ikke fikk gjort albumet ferdig. Plata som kom ut 15. januar 1981 var etter hans oppfatning ikke ferdig. Han nektet å spille inn mer for selskapet som hadde vært hans hjem siden 1962, og signerte kontrakt med Columbia.

På tross av omstendighetene ble In Our Lifetime et herlig soul-album. Tekstene tok for seg de store spørsmål i livet, med Gayes personlige tilnærming og storstilte spiritualitet. Musikken var dypt sjelfull, og bestod av både up-tempo soul, ballader og funk. Det låt singulært og kunne faktisk ikke sammenlignes med noen andre utgivelser fra mannen. Man kunne prøve seg med å si at et hørtes ut som en kombinasjon av Here, My Dear og Let’s Get It On, men det var ikke helt presist. Med unntak av Motowns triksing på tampen av prosessen, var albumet helt og holdent Gayes. Han skrev, sang, produserte og arrangerte albumet. Hans forbannelse over at Motown tuklet med et så personlig verk var til å forstå.

In Our Lifetime har blitt omtalt som kokain-teologi. Det er ingen dårlig beskrivelse. Det var noe vilt og uhemmet fortvilet over tekst og musikk, hvor Gaye jaktet en form for oppløftende optimisme, som var bygget på svært utrygg grunn.  Mørke tanker krøp stadig frem i lyset. Likevel var det en svir å lytte til plata. Det var ikke ett svakt spor å finne, selv om totalen ikke loddet fullt så dypt som hans aller beste plater. Uansett var det mye her som fortjente oppmerksomhet; Funk Me og Praise var eksempler på dansbar, spirituell soul, hvor Marvins stemme hektet deg på. Han var i god vokal form, misbruket til tross. De dypt forstyrrede Life Is For Learning og Far Cry var funky, med kokos tekster – fascinerende, semi-improvisert lyrikk fremført mumlende vindskeivt.

Love Me Now or Love Me Later minnet om Here, My Dears balladefunk, og var skummel med sine bibelske anslag. Etter dèt dramaet var det godt å puste ut med albumets to avsluttende sanger. Både Heavy Love Affair og tittelsporet var tidstypisk soul.

In Our Liftime var eksentrisk og ektefølt. Spill den gjerne sammen med andre skrudde mesterverk som Terence Trent D’ Árbys  Neither Fish Nor Flesh, Skip Spence’ Oar og Beach Boys’ Smile.

Rating: 8/10