Marvin Gaye – Dream Of A Lifetime (Columbia LP, 1985)

1) Sanctified Lady; 2) Savage in the Sack; 3) Masochistic Beauty; 4) It’s Madness; 5) Ain’t It Funny (How Things Turn Around); 6) Symphony; 7) Life’s Opera; 8) Dream of a Lifetime

I april 1983 startet Marvin Gaye på det som ble hans siste turne. Han hold sin siste konsert i Costa Mesa, 14. august 1983. Turneen ble ingen stor suksess. Gaye var plaget av både sykdom og av et kokainforbruk som igjen hadde kommet ut av kontroll. Etter hvert flyttet han inn hos foreldrene sine. Det skulle vise seg å ende med katastrofe. 1. april 1984 ble Marvin Gaye skutt og drept av sin egen far, etter at de hadde endt i håndgemeng etter en krangel.

Det tragiske dødsfallet var selvsagt ikke til hinder for at gribbene i platebransjen sørget for å slippe «ny» musikk med Marvin. Gravrøveri og plyndring av uutgitt materiale er ikke uvanlig, og er mer vanlig enn det motsatte. Det ble utgitt en rekke posthume album med uutgitt materiale. Det første kom i mai 1985, med tittelen Dream Of A Lifetime.

Dream Of A Lifetime var et samarbeidsprosjekt mellom Columbia og Motown. Columbia hadde investert dyrt i Gaye, og var interessert å få mest mulig av investeringen tilbakebetalt. Motown hadde noe uutgitt materiale liggende, og vips fant de to konkurrentene sammen om å skvise sitronen.

Det var Harvey Fuqua og Gordon Banks som fikk jobben med å sy sammen opptakene. Fuqua var en gammel venn av Gaye, og han fant frem Motown-materiale som de jobbet videre med. Marvin Gaye og Gordon Banks hadde jobbet sammen på Midnight Love, og det var flere spor til overs fra den innspillingen. I tillegg hadde de to jobbet videre utover i 1983 med materiale som var planlagt for en ny plate.

Banks og Fuqua nøyde seg ikke med å samle sammen eksisterende innspillinger, men foretok en slags modernisering og ferdigstillelse av det som forelå. Resultatet ble Dream Of A Lifetime, en samling låter som var tidvis hyggelig lytting, men som ikke utgjorde et storveis hele. Albumet gjorde det likevel ikke så aller verst, med en 55. plass på albumlistene i USA. I tillegg ble singelen fra plata, Sanctified Lady en hit. Den nådde 5. plass på R&B- lista.

Sanctified Lady var høydepunktet på albumet, og lå i samme stil som Sexual Healing og Midnight Love – uten at den nådde helt samme høyder. Låten het opprinnelig Sanctified Pussy, og ble moderert av Fuqua og Banks i studio, ved hjelp av korister og studiotriks. Neppe noe Gaye ville ha applaudert.

Den samme elektroniske funken preget Savage in the Sack og Masochistic Beauty, uten at disse var særlig å samle på. Begge var åpenbart premature skisser, som det forsøksvis ble pusset på. Savage In The Sack hadde en pinlig tekst og en uinspirert melodi. På Masochistic Beauty anla Gaye en latterlig britisk dialekt ala stiff upper lip, som leverte en tekst som kun ble pinlig, i sin forsøksvis erotiske sm-tilnærming. Den skulle aldri vært utgitt; it’s my duty to spank your booty?

Da fungerte Ain’t It Funny (How Things Turn Around) bedre. Den stammet fra innspillinger rundt Here, My Dear og hadde noe av det samme dronende, funky draget som preget det albumet, og ble det andre høydepunktet. Symphony var heller ikke verst. Den hadde noe av What’s Going On over seg, og stammet fra innspillingen av Let’s Get It On i 1973.

De resterende tre kuttene, tittelsporet inkludert, la seg pyntelig til i balladeland. Dessverre var hverken It’s Madness (fra 1971) eller tittelsporet (fra 1972) det helt store. Den lange Life’s Opera, opprinnelig innspilt i 1976, stod seg imidlertid godt. Den hadde storhet i seg, både vokalt og melodimesssig. Her, og på flere av de andre sangene, var det lagt på kor av The Waters, som bidro med kvinnelig, sjelfull sang.

Rating: 5,5/10