Killing Joke – Hosannas from The Basements of Hell (Cooking Vinyl cd, 2006)

1) This Tribal Antidote; 2) Hosannas From The Basements of Hell; 3) Invocation; 4) Implosion; 5) Majestic;6) Walking With Gods; 7) The Lightbringer; 8) Judas Goat; 9) Gratitude

Killing Joke var i siget etter 25-års feiringen, og gikk raskt gang med et nytt album. Besetningen med Jaz Coleman, Geordie Walker, Paul Raven og Ben Calvert skulle ha ett album til i seg.

Denne gangen tok gruppa turen til Tsjekkia. Her spilte de inn sitt nye album i Studio Fausts dystre kjellerstudio. De benyttet seg av det gamle, analoge utstyret som befant nede i katakombene i Praha. Det var noe av samme taktikken gruppa hadde benyttet under innspillingen av Pandemonium, hvor de hadde fått lurt seg til å spille inn deler av vokalen i en av pyramidene. Hosannas From The Basements Of Hell ble Killing Jokes mest personlige album, der de konsentrerte seg om seg selv og ikke minst fansen. En uvanlig sterk binding mellom band og tilhengere ble vist frem på plata, hvor tematikken var sentrert rundt Killing Joke-kulten og verdens stadig raskere tur til helvete. Invitasjonen til den harde kjernen kom allerede i åpningssporet The Tribal Antidote;

Lift up your spirits!

 Too much pain and suffering, crying

Too many funerals, we know the earth is dying

Gatherers, celebrants, in a state of merriment

This sickness – cleanse us with fire and music

Deretter følger beskrivelsen av Killing Joke live;

 Not a concert, show or entertainment

A temple, a ritual, a festival of dissent

Kindred spirits exchange and listen

We share in common different value system

Slik fulgte Hosannas opp dyrkingen av kulten på forgjengerens The Death & Ressurection Show. Killing Joke og fansen var ett, og det var redningen i disse tunge tidene. Tekstene på Hosannas beskrev en bekmørk verden. Dystre fremtidsvisjoner ble dyppet i store kar av religiøst tungsinn. Det musikalske hang seg på den blytunge tematikken. Hosannas var det tyngste og mest intense albumet fra Killing Joke noensinne. Buldrende, langstrakte låter på opp mot ti minutter, med et voldelig driv, dominerte. Her ble det ikke gitt konsesjoner i lysere retning, og et hvert anslag av tradisjonell popmusikk var vasket bort. Tilbake stod en blytung miks av tribal-Joke fra tidlig åttitall, de østlige klangene cirka Pandemonium, og slamrende, industriell hardrock. Hosanna murret og skurret i dypet av seg selv, i et lukket kretsløp av intens rårock, dystre utopier og kultens døsige dødsdans. Og i midten styrte den fanatiske ypperstepresten Jaz Coleman, brølende og manisk. Det var et skjult univers, med ett øye på verdens elendighet og ett øye vendt innover i egne sinn.

Hosannas From The Basement var både en kraftanstrengelse for gruppa og en kraftprøve for fansen, der begge kom ut som vinnere i andre enden. Hosannas hadde en egen kraft, en vilje til å dyrke seg og sitt, som var unik. Slik ble plata en av Killing Jokes beste, samtidig som den var det minst tilgjengelige de hadde laget. For de mest trofaste tilhengerne av gruppa var det imidlertid mye å hente. Produksjonen var gjennomgående kaotisk-grusete, noe som riktignok gjorde det vanskelig å skille enkeltelementer fra hverandre, men som ga det hele form av en musikalsk syklon, som lytteren ble kastet rundt i. Den store stormen av toner bygde opp under intensiteten og opplevelsen av urgamle ritualer som sporet grundig av, mens lytteren etter beste evne red på stormen av lyd. Slik ble Hosannas en svært særegen opplevelse, som ga mye tilbake til den tålmodige lytter.

Plata hadde en storstilt dramaturgi, både i de enkelte låtenes oppbygning og i rekkefølgen dem imellom. Likevel må den vanvittige Invocation nevnes spesielt. Her snakker vi om et av Killing Jokes største øyeblikk. Invocation hadde de svimlende østlige tonene i miksen, sammen med perkusjon fra samme verden. Dette ble koblet med et sanseløst driv; Killing Jokes egne skjebnesymfoni?

Paul Raven døde tragisk nok av et hjerteinfarkt i 2007, og da det var tid for å spille i oppfølgeren til Hosannas i 2010, var originalbesetningen av Killing Joke samlet igjen, med Coleman, Walker, Youth og trommeslager Paul Ferguson.

Rating: 8,5/10