Cement – Utmaningen (Egenutgitt kassett 1977/Shadoks LP 2017)

1) Ormika; 2) Små, små ord; 3) Sankt Göran och draken; 4) Ensamhet; 5) Harmonivisan; 6) Utmaningen; 7) I morgon kan det vara försent; Orangotango

Shadoks har et velfortjent rykte for å grave opp den mest obskure, og samtidig musikalsk givende, musikken fra seksti-og syttitallet. Enkelte av utgivelsene har vært redningsaksjoner for musikk som kun nådde testpress-stadiet. Fullt så hemmelig var ikke Slitu Cements album Utmaningen, men det var jammen ikke langt unna; Utmaningen ble kun utgitt på kassett, i 100 eksemplarer, og solgt på bensinstasjoner og matbutikker på Gotland.

Utmaningen fikk den sedvanlige Shadoks-behandlingen. En svært forseggjort reutgivelse, med tung vinyl, skikkelig papp i omslaget, bilder og essay. Og det var vel fortjent; Utmaningen var et stykke svensk hard rock av sjeldent kaliber, fullt på høyde med forbilder som Mountain, Grand Funk Railroad og landsmennene i Trettioåriga Kriget og November. Slite Cement ble forkortet til Cement på Shadoksutgaven.

Slite Cement ble stiftet i det lille tettstedet Slite nordøst på Gotland. Sementfabrikken til Cementa AB bidro til en oppblomstring for området, selv om det aldri ble mer enn 1800 innbyggere i Slite. Gotland har med tiden blitt et yndet feriemål, men tilbake på syttitallet var øya sett på som noe av en bakevje. Slite Cement var så godt som det eneste rockebandet på Gotland på syttitallet.

Slite Cement ble stiftet i 1973. Etter noen skifter av medlemmer satte besetningen seg i 1974. Gruppa bestod av Björn Jonsson (sang, gitar), Anders Åström (gitar), Stig Hjellström (bass), Thomas Harlevi (trommer) og Tomas Jonsson (slagverk). En uvanlig besetning for en gruppe som hadde de typiske powertrioene fra første halvdel av syttitallet som forbilder. Det er mulig at det også hadde lyttet til The Allman Brothers og Grateful Dead, som begge hadde to trommeslagere.

Gruppa spilte på forskjellige steder på Gotland, og fikk etter hvert et rykte som et sterkt liveband. De varmet blant annet opp for Samla Mammas Manna, og kom på radaren til Henry Larsson i Radio Gotland. Larsson inviterte dem til å spille inn i radioens studio, noe de takket ja til på flekken. I løpet av en helg spilte de inn og mikset et album. De sendte opptakene til diverse plateselskaper, uten å få napp. De valgte derfor å gi ut materialet selv, og slik oppstod kassetten i 100 eksemplarer.

Slite Cement  var nok et par år for sent ute med innspillingen sin. I 1977 var det punk, new wave og pop som fristet plateselskapene mest. Det var blodig urettferdig, Utmaningen hadde fortjent en skikkelig utgivelse, og låter forbløffende friskt 44 år senere. Om man påstod at Utmaningen var et nytt album fra for eksempel Second Sun, var det neppe mange som umiddelbart ville hørt forskjell.

Bildene av gruppa viste dem frem som de fabrikkarbeiderne de var, med unntak av trommeslageren, som så ut som om han hadde tatt tidsmaskin tilbake til San Francisco i 1967. Björn Jonsson var den kreative kraften i gruppen. Utmaningen viste frem et stort talent. Han var en glimrende gitarist i syttitallsskolen, en brukbar vokalist og ikke minst en fremragende komponist. På tross av at innspillingene ble ferdigstilt i løpet av helg, låt det fett og tungt, i klassisk hard rock-tradisjon. De minnet selvsagt om forbildene sine, men hadde også en egen identitet. Gitarspillet var rått og sofistikert på samme tid, og gruppa nøt godt av to gitarister som utfylte hverandre. Rytmeseksjonen med bass og to trommeslagere, ga musikken et spesielt gyng, som om ikke var like sofistikert som polyrytmikken til Allman Brothers og Grateful Dead, skilte Slite Cement ut fra den store hopen av hard rock-grupper.

Utmaningen tok skikkelig fyr da gruppa låste seg inn i grooven og lot det stå til i instrumentale partier, som det var plass til på så godt som alle låtene. Utmaningen var sjangertro, men full av fete riff, og gruppa unngikk de verste blues-klisjeene, som plaget store deler av sjangeren. De evnet å kombinere det harde materialet med lyriske partier, som ga plata, om ikke et skinn av progressiv rock, så en variasjon som var god å hvile i.

Björn Jonsson var en brukbar sanger, som sang i den svenske proggen-tradisjonen; lett høystemt vokalføring, med overtydelig diksjon og tekster om at de svake samfunnet måtte stå sammen og ta tak mot overmakten.

Slite Cement fortsatte en liten periode etter utgivelsen av kassetten, men gruppa falt fra hverandre da Björn Jonsson forlot Gotland. Han døde i 1997, kun 43 år gammel.

Rating: 8/10