Enslaved – Blodhemn (Osmose cd, 1998)

1) Intro: Audhumla, Birth of the Worlds; 2) I lenker til Ragnarok (In Chains Until Ragnarok; 3) Urtical Gods; 4) Ansuz Astral; 5) Nidingaslakt; 6) Eit auga til Mimir; 7) Blodhemn; 8) Brisinghamen; 9) Suttungs mjød; Outro

Trommeslager Harald Helgeson var bare med på et album som medlem i Enslaved. Han ble erstattet av Per Husebø aka Dirge Rep. Husebø hadde slått trommer i Rogalandbandet Gehenna mellom 1993 og 1997,og var med på deres to første album. Bjørnson og Kjellson fikk også med en seg en ny gitarist i bergenseren Richard Kronheim. Kronheim bidro også med låtskriving og trommeslager Husebø bidro med tekster. Det var likevel fortsatt Bjørnson som stod bak de fleste låtene, og somvar hovedkomponisten.

Etter tre album med produsent Eirik «Pytten» Hundvin og Grieghallen Studio, valgte Enslavd nye løsninger for album nummer fire. Blodhemn ble spilt inn i The Abyss Studio, i Dalarna i Sverige. Det var musiker og produsent Peter Tägtgren som eide og drev dette studioet. Tägtgren hadde jobbet med Naglfar, Dark Funeral, Hypcrisy, Amon Amarth, Marduk, Therion, Abruptum og Dimmu Borgir, før han produserte Enslaveds fjerde studioalbum.

Tägtgren ga Enslaved en fet, tung metallyd. Blodhemn var deres mest rendyrkede plate så langt. Denne gangen hadde de lagt de fleste progressive elementene på hylla, til fordel for tradisjonstro black metal, som de koblet med fortsatt fokus på vikingtid og norrøn mytologi.

Omslaget bekreftet det musikalske innholdet til de grader, med de fire medlemmene poserende i full fortidshabitt, stående nede ved sjøen, med et vikingskip liggende og duppe i vannkanten. Det var mest av alt morsomt, og det er å anta at gruppa hadde i hvert fall litt av tunga i kinnet under arbeidet med omslaget. Omslaget var et popkulturelt frampek til tv-serier som Vikings, femten år før tiden.

Etter en cinematisk innledning, banket Blodhemn i gang med I Lenker Til Ragnarok, med erketypisk black metal; hamrende trommer, bussende gitarer og en kombinasjon av «kvlt» og ren sang. Frem til avslutningslåten Suttings Mjød fortsatte Enslaved mer eller mindre i samme spor, med korte låter og tilsynelatende primitiv black metal. Dèt var unektelig en overraskelse, etter at de hadde strukket sine musikalske vinger ut på Eld, og mange hadde ventet at de skulle fortsette å utvide sine horisonter. Kjellson og Bjørnson har uttalt at de denne gangen ville gjøre det så svart som mulig. Det målet nådde de definitivt, og gruppa skulle aldri så «svarte» igjen.

Ved nærlytting dukket det opp detaljer og løsninger som skilte Blodhemn fra den store hopen av generisk viking metal og black metal. Kjellsons bruk av ren vokal, ofte i en høystemt, nesten resiterende stil, ga musikken et pompøst drag, uten at resultatet ble melodramatisk; vokalen stod tvert i mot i stilig kontrast til det beske stuket.

Blodhemn hadde også et drag av rock som rock over seg; tidvis nærmet musikken seg death & roll, uten å gå mellomperiode Entombed helt i næringen. Et godt eksempel var den skarpe Ansuz Astral, som også bød på keyboards som vred black metal stuket opp som en våt klut, og sendte tankene i retning av Hawkwind cirka In Search Of Space.

På den avsluttende Suttungs Mjød kastet Enslaved de musikalske lenkene, og lekte seg med folkemusikk og progressiv rock. Tempoet ble senket og musikken steg majestetisk frem under Kjellsons dommedagsrøst, før et acapellaparti falt inn og der etter noen skumle skrapelyder avsluttet Blodhemn.

Rating: 7/10