Alexander Robotnick – Ce N’est Q’un Debut (Materiali Sonori Mini-LP, 1984)

1) Problèmes d’Amour; 2) Computer Sourire; 3)  Dance Boy Dance; 4) Hola Macci Kola; 5) Ce n’est q’un dèbut; 6) African Kola

Alexander Robotnick var et av flere aliaser den italienske musikeren Maurizio Dami benyttet seg av. Det var under dette pseudonymet han fikk størst suksess. Dami startet ut som en del av ensemblet Avida. Dami sang på gruppas eneste singel, A Fumme Marjua’ / La Bustina fra 1982. Singelen var en forsmak på suksessen Dami fikk året etter, da under navnet Alexander Robotnick. Problèmes d’amour ble først utgitt på Materiali Sonori, men etter som hypen i undergrunnsmiljøene økte i styrke, ble singelen distribuert av Sire. Sire var en del av Warner-konglomeratet , og singelen gjorde godt fra seg på diskoteker kloden over. Problèmes d’amour var særlig populær på klubbene i New York, og har blitt stående som en klassiker innen Italo-disco.

I USA gikk disco med eller mindre under jorda på det tidlige åttitallet. Den store backlashen rundt 1980 var først og fremst et amerikansk fenomen. I Europa levde den (tidvis ufortjent) utskjelte musikken en del år til, og en av undersjangerne som fikk et eget liv var Italo-disco. Italo-disco har fått en spesiell status hos mange samlere av dansemusikk og elektronisk musikk. Sjangeren var dominert av rytmebokser, digitale trommer, synthesizere og bearbeidet vokal (vocoder). Musikken var inspirert av Kraftwerk, Giorgio Moroder, den skrudde franskmannen Cerrone og amerikanske Patrick Cowley, slik også mye afroamerikansk musikk var i ferd med å bli det.

Problèmes d’amour ble fulgt opp med Ce N’est Q’un Debut året etter. Dami fikk litt hjelp av andre musikere på noen spor, men stod for det meste selv. De seks sangene var typiske for sjangeren, med elektroniske trommer, synthesizere, fengende melodier og diverse elektroniske effekter. Musikken var skapt for dansegulvet, men hadde også kvaliteter til å stå på egne bein, som lyttervennlig popmusikk.

Alexander Robotnick opererte selvsagt ikke i et vakuum, og inspirasjonen gikk begge veier mellom britisk postpunk og new romantics på den ene siden og italo-disco og svart elektro på den andre siden. New Order var åpenbart influert av denne musikken, og  det samme var de britiske hitmaskinene Pet Shop Boys og Erasure, som debuterte i henholdsvis 1984 og 1985.

Alle de seks sporene på plata holdt høy kvalitet, og var rett og slett frisk popmusikk. Særlig Dance Boy Dance (som tidvis dukker opp på samlinger med obskur dansemusikk) og African Kola var eksempler på original popmusikk fra første halvdel av åttitallet.

Om du er åpen for popmusikk ala de navnene som er nevnt her, og kanskje også liker minimal synth, bør ikke Italo-disco merkelappen skremme deg.

Maurizio Dami hadde en karriere under diverse aliaser opp gjennom årene, og revitaliserte også Alexander Robotnick-navnet ved flere anledninger, men det er innspillingene fra 1983 og 1984 som har blitt stående igjen som hans sterkeste utgivelser.

Rating: 7,5/10