Bee Gees – Bee Gees’ 1st (Polydor LP, 1967)

1) Turn Of The Century; 2) Holiday; 3) Red Chair Fade Away; 4) One Minute Woman; 5) In My Own Time; 6) Every Christian Lion Hearted Man Will Show You; 7) Craise Finton Kirk Royal Academy Of Arts; 8) New York Mining Disaster 1941; 9) Cucumber Castle; 10) To Love Somebody; 11) I Close My Eyes; 12) I Can’t See Nobody; 13) Please Read Me; 14) Close Another Door

Bee Gees ga ut sitt første album i Australia i 1965, og avsluttet platekarrieren i 2001. Gruppa solgte 220 millioner plater i løpet av karrieren. En voldsom prestasjon av brødrene Gibb, som opplevde kommersielle og kunstneriske opp- og nedturer som få andre i løpet av disse årene.

Da undertegnedes musikalske oppvåkning slo til for fullt med Patti Smith, Ramones og David Bowie, var Bee Gees selve fienden. Makan til kjip og latterlig gjeng skulle du lete lenge etter. Hårete mannfolk med falsettsang og disco av verste sort; vi lo så vi grein hjemme i kjellerstua hos mor og far. Lo gjorde antageligvis Bee Gees også, på vei til banken. På andre halvdel av syttitallet hadde Bee Gees nærmest verdensherredømme på hitlistene. Så kan man jo i  etterpå-klokskapens lys diskutere hvordan musikken til Bee Gees egentlig var, var det så ille som en kjepphøy trettenåring skulle ha det til?

Det som i hvert fall var sikkert var at Bee Gees hadde spilt inn plater i ti år før disco-taktene slo inn. Og at den perioden var full av interessant musikk.

Bee Gees’ 1st var ikke, på tross av tittelen, gruppas første album. Etter oppveksten i Manchester, England, emigrerte brødrene Gibb sammen med sine foreldre i 1958 til Brisbane i Australia. Etter hvert fikk storebror Barry og tvillingene Robin og Maurice platekontrakt. De ga ut to album i Australia, henholdsvis Barry Gibb And Bee Gees Plays 14 Barry Gibbs Songs i 1965 og Spicks And Specks i 1966. Spicks And Specks ble det store gjennombruddet, og gjorde Bee Gees til en av de mest populære popgruppene i Australia.

I januar 1967 returnerte brødrene til England, og ble nesten umiddelbart signet av Robert Stigwood, som skulle forbli deres manager i mange år. Gruppa fikk raskt platekontrakt med Polydor. Allerede 14. juli 1967 slapp de sitt første album utenfor Australia, kalt Bee Gees´1st, selv om det altså teknisk sett var deres tredje album.

Bee Gees’ besetning bestod av de tre brødrene Gibb samt australierne Vince Melouny og Colin Peterson. Alle sangene ble skrevet av Barry og Robin Gibb, med litt hjelp av Maurice på noen få spor. Vokalen ble delt mellom Barry og Robin, med en overvekt av Barry som hovedsanger. De to utfylte hverandre  godt, med Barrys sterke, klare røst og Robins skjelvende, smule stemme, som kledde de såre balladene han frontet. Sjekk for eksempel innsatsen hans på I Can’t See Nobody.

Bee Gees 1’st var et sterkt pop album, med en melodistyrke, vokalinnsats og arrangementer som sørget for at den har stått seg svært seg godt, og fortsatt er givende lytting, nesten 55 år senere. Musikken var, om ikke nyskapende, så i hvert fall moderne kunstpop. Det var klare drypp av psykedelia å spore, og en sterk påvirkning fra The Beatles, ikke minst i arrangementene og bruken av strykere og blåsere. Arrangementene ble tilpasset de enkelte sangene. Gruppas aller største styrke var likevel de sterke popmelodiene. Noen av sekstitallets sterkere poplåter er å finne på dette albumet. Det var ikke èn låt på plata som ikke holdt godt nivå.

Artister som skrev låtene sine selv var en klar trend i 1967. Bee Gees var unike låtskrivere allerede her, og klarte seg godt i konkurransen med alle de store talentene som hadde, eller var i ferd med, å slå gjennom. Bee Gees’ 1st var et gjennomarbeidet album, og langt unna en sammenrasket bunke sanger, som kun var ment til å støtte opp under noen utvalgte singler.

Så står de to første singlene fra plata som påler i pophistorien. Både New York Mining Disaster 1941 og To Love Somebody var blant Bee Gees sterkeste sanger overhodet, og Every Christian Lion Hearted Man Will Show You var ikke stort dårligere. Albumet varierte mellom ballader og raskere sanger. Det ga variasjon og spenning i uttrykket, noe som ikke alltid skulle være tilfelle med Gibbene. Om Bee Gees’ 1st ikke hadde et helhetlig konsept, var det en gjennomgående nostalgisk og melankolsk stemning over plata. Det kledde melodiene, og ikke minst Gibb-brødrenes stemmer; her kunne man velte seg i melankoli og la tårene piple forsiktig mens man nynnet med.

Bee Gees’ 1st hadde kanskje ikke høyden til Sgt. Pepper, Forever Changes og The Velvet Underground & Nico, men hva hadde vel det? Utover de nevnte tre ultraklassikerne, var det ikke mange som matchet låtmaterialet Bee Gees hostet opp i 1967. Plata ble en solid hit, med 8. plass i England og 7. plass i USA. Også Norge var med, hjemme hos oss nådde Gibbene 5. plass på VG-lista.

Rating: 8/10