Enslaved – Below The Lights (Osmose cd, 2003)

1) As Fire Swept Clean the Earth; 2) The Dead Stare; 3) The Crossing; 4) Queen of Night; 5) Havenless; 6) Ridicule Swarm; 7) A Darker Place

17 måneder etter vellykkede Monumension var Enslaved tilbake med et enda bedre bedre album. Monumension var et foreløpig karrierehøydepunkt for den kvalitetsbevisste gjengen fra vestlandet, men den måtte se seg slått av formidable Below The Lights.

Gitarist Kronheim hadde sluttet siden sist, og plata ble trommeslager Dirge Reps (Per Husebø) siste album med Enslaved. Han hadde sannsynligvis sluttet før utgivelsen. Han stod ikke oppført som ordinært medlem i omslagsheftet, det ble kun anført etter opplisting av de andre medlemmene at «Drums on Below The Lights played by Dirge Rep».

Skifte av besetning bekreftet det selvfølgelige, at Enslaveds visjon og virke tilhørte duoen Ivar Persson og Grutle Kjellson, slik det alltid hadde gjort. Arve Isdal kom til som gitarist. Isdal hadde ingen profilert karriere bak seg, men skulle gjøre det bra som medlem i Audrey Horne, der han hadde en parallel karriere utover i det nye årtusenet, samtidig som han var et trofast medlem i Enslaved. Isdals gitarspill forsterket Enslaveds glidning mot og inspirasjon fra klassisk hard rock og prog. Blant Isdals forbilder var navn som David Gilmour, Jimmy Page og Jeff Beck fra den klassiske rockkanonen, sammen med noe yngre navn (alt er relativt!) som John Frusciante (Red Hot Chili Peppers), Slash og The Edge.

Bortsett fra endringer i besetningen var riggen for innspillingene mye like forgjengeren. Det var fortsatt Grieghallen Studios og produsent Pytten som gjaldt, og gjestemusker Dennis Reksten var fortsatt tilstede med synthesizere og effekter. Enslaved fikk også hjelp av Gina Torgnes (fløyte på Queen of Night) og Inge Rypdal (gitar på A Darker Place).

Omslagsheftet bekreftet Enslaveds forankring i vikingmytologi og nordisk pre-kristen tro. De tre var avbildet sammen sittende ved et bord, og hver for seg foran et speil, i en setting som ikke levnet noen tvil om hvor de hadde imaget foranket, til tross for musikalsk utvikling.

Viking metal hadde de mer eller mindre forlatt ved forrige korsvei, i hvert fall som dominerende musikalsk retning. Likevel var den fortsatt synlig her og der, ikke minst i Havenelss, der teksten delvis ble chantet frem av Bjørgvin Tungrock Kor, som bestod av Enslaved med venner. Below The Lights var et nytt steg videre, der de tok utgangspunkt i løsningene på Monumension og foredlet disse.

Below The Lights var økonomisk og konsentrert, med samlet spilletid på 46 minutter, fordelt på syv låter. Samtidig var plata ambisiøs og variert. Below The Lights hadde en tilnærmet perfekt balanse mellom black metal, hard rock, heavy metal og progrock, gjerne og som regel i en og samme låt. Sangene var komplekse, med tempo- og stemningsskift flere ganger i hver låt. Her ble mellotron, akustiske gitarer og ren sang mikset med blytune riff, harsk vokal, smule partier og moderne tung metal. Det var en glidning mot et mer tilgjengelig uttrykk, men Enslaved var fortsatt forankret i nittitallets undergrunnsmetall. Selv om Below The Lights kunne karakteriseres som progressive metal, var det langt til band som Dream Theater og andre i den kommersielle enden av den bagen. Da hadde de mer til felles med band som Mars Volta, Spiral Architecht, Mastodon og Maudlin Of The Well.

Alle låtene hadde noe vesentlig og givende ved seg. Hele plata egnet seg for nærlytting og dypdykk. Aller mest imonerende var åpningssporet As Fire Swept Clean The Earth, som åpnet med en enslig mellotron, som sentde tankene til tidlig King Crimson, før den mektige Enslaved-maskinen rullet inn, med kvlt-vokal og åndssvak tyngde, drevet av det rullende, rumlende trommespillet til Husebø. Her var det en nyfunnet melodiøsitet som hektet, og som preget hele albumet.

The Dead Stare hadde noe av samme rytmikken, og en tradisjonell hard rock gitarsolo som brøt opp det harde stuket. The Crossing åpnet med keyboard og akustisk gitar, før et kor forsøkte å trenge seg forbi gitarveggen og Husebøs trommer, før den akustiske gitaren overtok igjen. The Crossing var en velykket lek med metal og prog. Gina Torgnes fløyte satte stemningen på Queen Of Night. Om du lurte på om fløyte kunne spille vellykket opp til et tungt stykke midt tempo progmetal, har du svaret her.

Etter nevnte Havenless gikk Below The Lights inn for landing med Ridicule Swarm og A Darker Place. På Ridicule Swarm var mellotron og orgel sterkt tilstede på den atomosfæriske innledningen, før det banket løs med albumets hardeste øyeblikk. Avslutningen med A Darker Place viste frem Enslaved som et moderne hard rock band, med kontroll på også den delen av den harde musikken, uten at sporet nådde helt opp til de høyeste toppene på Below The Lights.

Rating: 9/10