Dissection – The Somberlain (No Fashion cd, 1993)

1) Black Horizon; 2) The Somberlain; 3) «Crimson Towers; 4) A Land Forlorn; 5) Heaven’s Damnation; 6) Frozen; 7) Into Infinite Obscurity; 8) In the Cold Winds of Nowhere; 9) The Grief Prophecy/Shadows over a Lost Kingdom; 10) Mistress of the Bleeding Sorrow; 11) Feathers Fell

Historien om det svenske bandet Dissection er uløselig knyttet til fortellingen om satanisten og bandlederen Jon Nödtveidts dramatiske og korte liv. Etter at Dissection hadde gitt ut album i 1993 og 1995, ble Nödtveidt dømt for medvirkning til drap på homofile Josef ben Meddour, og ble sittende i fengsel fra 1997 til 2004. Etter at gruppa hadde gitt ut sitt tredje album på vårparten 2006, tok Nödtveidt sitt eget liv i august samme år. Selvdrapet var tilsynelatende et satanisk ritualmord. Det var en merkverdig, tragisk og trist historie.

Etter å ha vært med i et par band dannet Jon Nödtveidt Dissection på tampen av 1989. Året etter ga gruppa ut sin første demo. På høsten 1991 debuterte de på plate med EP’en Into Infinite Obscurity, på det franske plateselskapet Corpsegrinder.

Med tiden flyttet medlemmene fra hjembyen Strømstad til Gøteborg, der de kom i kontakt med byens death metal-scene, og da særlig produsent og musiker Dan Swanö, mannen bak Edge Of Sanity og en endeløs rekke andre prosjekter. De delte også øvingslokale med At The Gates, et annet av den svenske scenens mest sentrale navn.

Dissection første album, The Somberlain, ble utgitt i desember 1993, etter at musikken hadde blitt innspilt i løpet av den første uken i mars samme år, med Swanö som tekniker. Gruppa bestod da av Jon Nödtveidt (vokal, gitar), John Zwetsloot (gitar), Ole Öhman (trommer) og Peter Palmdahl (bass). Nödtveidt og Zwetsloot komponerte musikken, delvis sammen og delvis hver for seg. Öhman og Palmdahl ble kreditert på en låt hver.

Resultatet var et rett forbløffende modent album. Dissection var muligens mest et black metal band, men det musikalske uttrykket var også åpenbart påvirket av den livlige death metal-scenen i Gøteborg. Dissection mikset inspirasjon fra Bathory, norsk black metal, NWOBHM og At The Gates, Edge Of Sanity og andre fra samme by. The Somberlain var velprodusert, langt unna det norske band som Darkthorne og Immortal drev med på samme tid, men i ånd og holdning var det mye felles mellom Dissection og de norske gruppene.

Dissection var, i likhet med sine kolleger i Gøteborg, langt mer melodiøse enn det som var vanlig innen ekstrem metal. Tvillinggitarene til Nödtveidt og Zwetsloot sendte tankene til klassisk hard rock og heavy metal ala Thin Lizzy og Judas Priest. The Somberlain ble også brutt opp av noen korte stykker for akustisk gitar, noe som bidro til å gi plata en lettere tone enn mye annet i sjangeren. Vokalen til Nödtveidt lå ikke langt unna Tomas Lindberg i At The Gates, faktisk nærmere han enn klassisk black metal-vokal.

Dissection hadde brukt tiden godt, og var allerede i 1993 mer enn kompetente musikere tilt ross for at de knapt var ute av tenårene, og i stand til å realisere de komplekse, melodiøse låtene. The Somberlain var episk, dynamisk og overraskende fengende, tidvis faktisk direkte så, etter at man hadde investert noen lyttinger for å komme under panseret på det, tross alt, brutale uttrykket. Låtene sugde lytteren inn, og kombinasjonen av det kantete, tunge og det fengende, ga albumet en tiltrekningskraft ikke langt unna At The Gates klassiker Slaughter Of The Soul (1995).

Rating: 8/10