Bee Gees – 2 Years On (Polydor LP, 1970)
1) 2 Years On; 2) Portrait Of Louise; 3) Man For All Seasons; 4) Sincere Relation; 5) Back Home; 6) The 1st Mistake I Made; 7) Lonely Days; 8) Alone Again; 9) Tell Me Why; 10) Lay It On Me; 11) Every Second Every Minute; 12) I’m Weeping
Cucumber Castles svake salg medførte at Maurice og Barry snuste på alternativer til Bee Gees. Robin Gibb hadde som kjent forlatt gruppa, og gitt ut soloalbum. Maurice og Barry satte i gang med egne prosjekter. Maurice, AKA The Loner, ga ut singelen Railroad. Barry Gibb spilte inn et mer eller mindre fullt album, som aldri ble utgitt. Det eneste vinylproduktet som kom ut av solobravadene, var singelen I´ll Kiss Your Memory, som ikke ble noen stor hit.
Sommeren 1970 fant de tre brødrene tilbake til hverandre, og brukte sommeren og høsten 1970 til å spille inn 2 Years On, som ble utgitt i november samme år.
2 Years On ble et brukbart album, selv om det står igjen som det svakeste av de seks første platene, om enn kun marginalt svakere enn Cucumber Castle. La ikke dette hindre deg i å utforske 2 Years On. I løpet av platas tilmålte 35 minutter var det mye orkestert popmusikk av godt merke å finne, inkludert et par utglidninger i retning rock og country. Albumet fikk gode kritikker i Melody Maker, som roste gruppa for å holde fast på sin orkestrerte pop, og ikke gå for langt i retning av den tunge rocken, som hadde voldsom vind i seilene på denne tida. England var fullt av musikere som hadde snudd vinden med kappen og søkt i retning av tunge riff, bluesrock og prog. Melody Maker refererte også ryktene om at Ringo Starr og George Harrison skulle være involvert i innspillingene, men det var vel aldri annet enn rykter. 2 Years On ble som vanlig produsert av brødrene, sammen med manager Stigwood og var det første albumet den nye trommeslageren Geoff Bridgewood spilte på.
Lonely Days var singelen på albumet og for en singel! Lonely Days var en ballade som løftet seg sakte mot upbeat poprock, med forseggjort blåserarrangement og herlig samsang mellom brødrene. Barry, som sang hovedvokal, var sjeldent grusete, og smått bjeffende i stilen, noe som kledde denne flotte og atypiske singelen. Lonely Days ble en stor hit, og nådde helt til 3 plass i USA. Den gjorde det også bra i andre land, selv om 33 plass i UK må ha vært en skuffelse. Albumet klarte imdilertid ikke å følge opp. Best gikk det i USA, der 2 Years On gikk til 32 plass.
2 Years On inneholdt flere låter som har stått seg godt, selv om Lonely Days var det største høydepunktet, og det var litt for mange låter på det jevne til å at totalen ble storveis. I Back Home forsøkte de seg på klassisk rock, med elektrisk gitar, og vokalharmonier ala C, S & N. Resultatet ble litt uforløst, men morsomt likevel. Det er synd gruppa ikke gikk videre inn i denne materien; her hadde de potensiale.
Det var som vanlig gitt plass til flere store ballader, som var sobre, på tross av stor patos. Gode eksempler på hva brødrende kunne få til i ballade-land, var å finne i tittelsporet og ikke minst i Portrait Of Louise. Det var fint å få Robin tilbake i folden; det var spesielt da alle tre sang sammen.
The 1st Mistake I Made var parodisk, en trist countrytekst satt til orkestert pop; her led Gibbene. Alone Again var minst like sørgelig, men var fengende likevel.
Deretter snudde Bee Gees blikket mot 1971, trofaste mot popmusikken, og lite påvirket av trendene i rocken. De var mer eller mindre det samme bandet som da de kom til England i 1967 og hadde evnen til å skrive herlige poplåter i god behold.
Rating: 7/10