The Flaming Lips – Hear It Is (Restless Records LP, 1986)

1) With You; 2) Unplugged; 3) Trains, Brains And Rain; 4) Jesus Shootin’ Heroin; 5) Just Like Before; 6) She Is Death; 7) Charlie Manson Blues; 8) Man From Pakistan; 9) Godzilla Flick; 10) Staring At Sound/With You (reprise)

Oklahoma var ikke blant de heteste statene i USA hva gjaldt rockemusikk. Riktignok hadde musikere som J. J. Cale og Leon Russell tilknytning til Tulsa på sekstitallet, og senere dukket Chainsaw Kittens og All-American Rejects opp. Ved siden av Cale og Russell er likevel The Flaming Lips som er det mest navngjetne bandet fra Oklahoma. Dèt var det nok få som så for seg seg da gruppa startet opp som et skramlete støyrockband i 1983. Men nesten 40 år senere kan The Flaming Lips se tilbake på en karriere som sakte, men sikkert, bygde gruppa opp til å bli blant de største innen alternativ rock.

The Flaming Lips kom sammen i Oklahoma City i 1983, og bestod innledningsvis av brødrene Wayne (gitar) og Mark Cohen (gitar, sang), Michael Ivins (bass) og Dave Kotska (trommer). Før de rakk å debutere på plate var Kotska skiftet ut med Richard English. Kvartetten debuterte med en selvtitulert EP i 1984, som inneholdt fem spor, med en samlet spilletid på 25 minutter. Ep’en viste frem et rølpete rockeband med betydelig sjarm og sans for det psykedelisk eksotiske, godt blandet med amerikansk gitarrock av tiden. EP’en ble den eneste utgivelsen med Marc Cohen. Han sluttet etter utgivelsen og overlot mikrofonstativet til broder Wayne.

Wayne Cohen, Michael Ivins og Richard English gikk videre som trio, og spilte inn The Flaming Lips debutalbum i 1985, med utgivelse i januar 1986. Trioen spilte inn tre album frem til 1989, før besetningen ble utvidet.

Hear It Is inneholdt tidstypisk amerikansk undergrunnsrock, levert av et band som lette etter et eget ståsted.  De som stiftet bekjentskap med The Flaming Lips via deres popsymfonier cirka The Soft Parade (1999) vil bli overrasket ved lytting til gruppas tidlige materiale. Hear It Is var gitarrock av tiden, som Meat Puppets, R.E.M., Minutemen og Sonic Youth, men også preget av sekstitallets mest utflytende psykedelia. The Flaming Lips hadde likevel utviklet en viss egenart, representert gjennom surrealistiske tekster og originale vendinger på de beste sangene på plata. Dessuten hadde de en brukbar sans for den gode melodi. Alle de ti sangene var dog ikke like originale, og tidvis ble musikken lettere anonym. Da plasserte de seg i den uendelig rekken av amerikanske gitarband som kombinerte punk, pop og støyrock. Det var imidlertid aldri direkte svakt, og innimellom de mer anonyme sporene var det sterke sanger å finne. Dessuten var plata gitt en god produksjon, som var passe røff uten å være lo-fi, og samtidig med nok tyngde til at det ikke ble «wimpy».

Hear It Is fungerte best da The Flaming Lips tok veien bort fra college radio-landeveien. Balladen She Is Death lente seg tungt på psykedelia, med sine svimlende gitarer og hypnotiske vokaleffekter og sterke melodi. Den lange, absurde Jesus Shootin’ Heroin lå i samme musikalske lei, og var kanskje enda mer hektende i sin skrudde trivelighet. Flere av tekstlinjene på sistnevnte var hentet fra andres sanger, så som Ten Years After og The Rolling Stones, men låten var likevel original, der den blandet ballade, støyrock og The Velvet Underground til et herlig hele.

Just Like Before var typisk rock ala 1986, med drag av The Cramps og garasjerock. Garasjerock skinte også gjennom på Charlie Manson Blues, Unplugged og Man From Pakistan, selv om disse ikke var spesielt imponerende. Da var den Dream Syndicate-inspirerte With You bedre, med kombinasjon av akustiske og grusete, elektriske gitarer. De var inne på noe av de samme på Trains, Brains And Rain. Den akustiske Godzilla Flick var heller ikke verst, med god vokalinnsats fra Wayne Coyne over et komp ala R.E.M. cirka Murmur.

Rating: 7/10