Bee Gees – Trafalgar (Polydor LP, 1971)

1) How Can You Mend A Broken Heart; 2) Israel; 3) The Greatest Man In The World; 4) It’s Just The Way; 5) Re­membering; 6) Somebody Stop The Music; 7) Trafalgar; 8) Don’t Wanna Live Inside Myself; 9) When Do I; 10) Dearest; 11) Lion In Winter; 12) Walking Back To Waterloo.

Kun få måneder etter utgivelsen av 2 Years On var brødrene Gibb tilbake i studio, med planer om et dobbeltalbum ala mektige Odessa. Silk endte det ikke, men i juni 1971 slapp de sitt syvende internasjonale album, Trafalgar. Selv om Trafalgar ble et enkeltalbum, hadde det en spilletid på over 47 minutter, noe som var relativt mye for en LP i 1971.

Bak et omslag som viste en scene fra slaget om Trafalgar 21. oktober 1805 befant et slags konseptalbum seg. Det var ingen direkte, gjennomgående rød tråd i sangene, men det var en lengten etter tidligere tider og den gang da i tekstene, noe som ga plata en tungt pust av melankoli og nostalgi. Det kan spekuleres i om brødrene hadde lest Prousts På sporet av den tapte tid, og lyttet til Village Green og Arthur av The Kinks.

Uansett var Trafalgar et melodiøst og sterkt album, og deres beste siden Odessa. Trafalgar holdt seg til orkestrert pop, med ballader som den dominerende formen. Bee Gees’ beste ting ble båret frem på kombinasjonen av sterke melodier, gode arrangementer og brødrenes sang. Så også på Trafalgar, og denne gangen lyktes gruppa med å holde stilen hele veien, med en jevnere kvalitet enn på de to foregående platene. Trafalgar ble det siste albumet i denne stilen. Etter Trafalgar lette Gibbene etter musikalsk fotfestet noen år, uten at det ble noen gjennomgående suksess, hverken kunstnerisk eller kommersielt, før det hele smalt ettertrykkelig da de dreide musikken mot disco.

Den vakre How Can You Mend A Broken Heart åpnet albumet, og ble også sluppet på singel. Den sikret gruppas første nummer 1 i USA, og sangen ble også en stor hit mange andre steder i verden. I England gikk den imidlertid ikke inn på listene overhodet, engelskmennene hadde fullstendig glemt sine landsmenn. Heller ikke albumet gjorde noe ute av seg i UK, men klarte en 34. plass i USA.

Broken Heart ble fulgt opp av Don’t Wanna Live Inside Myself, men den ble for alvorstung for amerikanere og knapt nådde topp 50. Denne låten representerte på mangae vis albumet, med en nydelig melodi, patos på grensen til det latterlige – men likevel på rett side av streken – og lengtende vokal. Ett flott spor. Andre høydepunkt var tittelsporet, den perkusjonstunge og stilbrytende Lion In Winter, med en lett ubalansert Robin i samsang med Barry, og ikke minst den kolossale Somebody Stop The Music, hvor Barry sang en popmelodi for evigheten med sjelden pondus.

En merkelig sak var inkluderingen av låten Israel, en totalt ukritisk hyllest til den hellige land. Det er underlig at Bee Gees ikke kom i trøbbel med radikale krefter over teksten. Hadde en ledende popgruppe levert noe slikt i vår tid hadde de fått kraftig på pelsen. Så kan det selvsagt diskuteres om teksten var ment bokstavlig og i forhold til landet Israel, eller om det kun var et bilde på en religiøs tilstand.

Trafalgar var det første Bee Gees-albumet gitaristen Alan Kendall spilte på. Han skulle bli en sentral bidragsyter i store deler av gruppas karriere i de kommende årene.

Rating: 7,5/10