Enslaved – Axioma Ethica Odini (Nuclear Blast cd, 2008)

1) Ethica Odini; 2) Raidho; 3) Waruun; 4) The Beacon; 5) Axioma; 6) Giants; 7) Singular; 8) Night Sight; 9) Lightening

Med Ruun og Vertebrae gjorde Enslaved inntog på norske salgslister, med henholdsvis 23. og 20. plass. Axioma Ethica Odini gjorde det enda bedre, og gikk helt til 11. plass. I likhet med Vertebrae gjorde Enslaveds 11. studioalbum seg også bemerket på Billboards Heatseeker-liste, med en 16. plass, mot Vertebraes mer beskjedne 49. plass. Axioma Ethica Odinis suksess var vel fortjent. Bak et typisk Enslaved-omslag, laget av maleren Truls Espedal, som hadde laget alle gruppas omslag fra og med Monumension tilbake i 2001, befant Enslaveds beste plate siden Isa seg.

Axioma Ethica Odini ble spilt inn og mikset i Bergen. Plata ble produsert av Ivar Bjørnson, Herbrand Larsen og Grutle Kjellson. I tillegg til disse tre var fortsatt Cato Bekkevold og Arve Isdal (aka Ice Dale) medlemmer i gruppa. Samme besetning som på forgjengerne med andre ord, men det var likevel et revitalisert Enslaved som fremstod på Axioma Ethica Odini. Det var en annen svung over begivenhetene denne gangen, som med sterke komposisjoner, «hard» produksjon og sedvanlig musisering gjorde at plata gikk godt utenpå både Ruun og Vertebrae.

Det var som vanlig Ivar Bjørnson som stod for musikken, mens han fikk hjelp av Grutle Kjellson på fem av tekstene. Axioma Ethica Odinis ni låter strakk seg til sammen ut over 58 minutter, og var Enslaveds lengste plata siden Mardraum. Likevel opplevdes plata slettes ikke som for lang. Denne gangen var det enkelt å holde interessen oppe, der Enslaveds patenterte blanding av black metal, progressiv metal og noe midt imellom strakk sangene ut i tid og rom, med lykkelige lyttere på slep.

Axioma Ethica Odini holdt seg til kjente tema. Axioma var latinsk for grunnleggende sannhet. Ethica Odini var den latinske oversettelsen av Haavamaal. Til sammen utgjorde begrepene og Haavamaals innhold en form for grunnleggende filosofi for Enslaved, som ble artikulert gjennom tekstene. Enslaved var den tenkende manns metal, i linjene etter Blue Oyster Cults bedrifter på sytti- og åttitallet. Enslaved hadde tatt mange steg vekk fra den overskiftspregede vikingmytologien som dominerte tidlig i karrieren. Tekstene var et oppgjør med ensrettingen og fordummingen monoteisme hadde bragt med seg, og søkte mot eldgamle sannheter om hvordan man helst burde oppføre seg, både overfor seg selv og omverdenen.

Så kunne tekster på en metalplate aldri erstatte manglende musikalsk innhold, men gjerne forsterke noe som var bra musikalsk. Og det var sistnevnte som var tilfellet på Axioma Ethica Odini.

Enslaved befant seg fortsatt i et landskap preget av black metal, moderne ekstrem metal og progressiv rock. Men der forgjengerne sakte, men sikkert hadde redusert bm-kvotsienten til fordel for en mer tilgjengelig stil, tungt influert av progressiv rock, var det en annen historie denne gangen. Enslaved hadde på et vis gjenoppdaget seg selv, og uten at de nødvendigvis gikk tilbake til røttene, var det et mer aggressivt Enslaved som møtte lytteren. Axioma Ethica Odini hadde en sterkere smak av black metal enn på lenge. Det frigjorde åpenbart energi hos de fem. Og en sterkere bm-teint medførte ikke at andre influenser var kastet på båten, det var bare en annen vekting. De lange sangene var fortsatt fulle av dramatiske taktskifter, roligere partier og den velkjente kombinasjonen av Kjellsons grove røst og Larsen rene vokal. Enslaved lyktes med å være aggressive og tilgjengelige på samme tid; Axioma Ethica Odini var på ingen måte vanskelig og var tidvis særdeles fengende.

Det åtte minutter lange åpningsspore var et utmerket eksempel på hva gruppa kunne få til. Et usannsynlig hektende rifforama banket i vei etter 30 sekunders rumling i dypet, og dermed var festen i gang. Ethica Odini var kanskje Enslaveds aller beste låt så langt, der alt av innflytelser og erfaring steg opp i en høyere enhet. Det ble neppe laget bedre metal i 2008. Resten av albumtittelen dukket opp i den korte snutten Axioma, en to og et halvt minutt lang synthdrone med vokal begravd i dypet. Axioma sendte tankene til både Klaus Schulze og Jean-Michelle Jarre, og var et delig avbrekk i metalfesten.

Selv om det var det barske Enslaved som viste seg frem denne gangen, var Axioma Ethica Odini variert nok. Låtene gikk i forskjellig tempi, og var ikke kun bukkeritt i vill fart. Den seige, slepende Giants tok seg god tid før dramatikken og tempoet økte, og endte opp i noe som minnet om symfonisk black metal.

De som hadde forelsket seg i Enslaved på de to foregående platene, fikk også sitt. Særlig den mollstemte Night Sight viste frem Enslaveds sans for klassisk prog, med avdempede partier – hørte vi en moog? – iblandet hissende metal.

Rating: 9/10