The Flaming Lips – Telephatic Surgery (Restless LP, 1989)

1) Drug Machine In Heaven; 2) Right Now; 3) Michael, Time To Wake Up; 4) Chrome Plated Suicide; 5) Hari-Krishna Stomp Wagon; 6) Miracle On 42nd Street; 7) Fryin’ Up; 8) Hell’s Angels’ Cracker Factory (edit); 9) U.F.O. Story; 10) Redneck School Of Technology; 11) Shaved Gorilla; 12) The Spontaneous Combustion Of John; 13) Last Drop Of Morning Dew; 14) Begs And Achin’

En første gjennomlytting, samt et blikk på omslaget, gjorde at man raskt kunne konstatere at The Flaming Lips ikke hadde kommersielle ambisjoner med Telephatic Surgery. Gruppa fortsatte med sin tverre miks av støyrock, garagepunk og avantgarde, kjørt gjennom en post-psykedelisk trommel. Om noe var Telephatic Surgery mindre tilgjengelig enn forgjengerne, der den strakk seg ut i en krattskog av moderne undergrunnsrock.

Opprinnelig var Telephatic Surgery planlagt å være et konseptalbum, realisert gjennom en 30 minutter lang lydcollage med tittel Hell’s Angels’ Cracker Factory. Den tanken ble forlatt, men en kortversjon endte opp på cd-utgaven av albumet (cden hadde et par sanger mer enn LP-utgaven). Ved senere reutgivelser ble en 23 minutter lang versjon av lydcollagen utgitt, og den versjonen viste at The Flaming Lips var noe mer enn dilettanter. Hell’s Angels’ Cracker Factory fortjente å bli vist frem til verden.

I stedet for én lang lydcollage, endte Telephatic Surgery opp som en samling løse, skranglete rockelåter, med innslag av musique concrete og lydopptak. Plata var en feilbarlig, men underholdene reise i The Flaming Lips univers, hvor ingenting var spesielt alvorlig og syra dryppet ut av høyttalerne. Tekstene var surrealistiske, elleville og sarkastiske. Gruppas evne til å hoste opp de mest forunderlige låttitler var allerede godt på plass. Titler som Hari-Krishna Stomp Wagon, Shaved Gorilla, Redneck School Of Technology og Chrome Plated Suicide fikk lytteren til å klø seg i skallen. Sistnevnte var for øvrig gruppas mest fengende øyeblikk så langt; en rett frem rockelåt, med smak av Guns ‘n’ Roses’ Sweet Child Of Mine.

Åpningsspor og singel Drug Machine In Heaven var også en hyggelig rocker, så hyggelig at den ble utgitt i Sub Pops legendariske single of the month- serie. Telephatic Surgery var krydret med diverse innfall og utfall, men under panseret lå et knippe rockelåter av relativt typisk, sent åttitalls undergrunnsformat. Tankene gikk til Butthole Surfers og Sonic Youth, men også til rene melodiryttere, som band i den røffere enden av Paisley Underground, for eksempel The Dream Syndicate, True West og 28th Day. Det var også spor av sekstitallets mest utforskende psykedelia, som tidlig Pink Floyd, og spacerockens strømførte galskap ala Gong og Hawkwind.

Wayne Coyne hadde tatt steg som vokalist. Selv om han fortsatt ikke var helt på plass der han skulle være senere i karrieren, hadde han fått et større vokalt spenn, noe han brukte til å nyansere og understreke på et bedre vis enn på forgjengerne.

Selv om The Flaming Lips var en åpenbart talentfull trio, men hadde fortsatt et stykke å gå før de var i stand til å komponere og arrangere sanger som gjorde at interessen holdt seg like sterk gjennom et helt album. Og selv om de eksperimentelle innslagene, enten det var lydopptak, konversasjon mellom gruppemedlemmene eller rene feltopptak, var underholdende, var ikke alt like vellykket.

Rating: 6,5/10