Bob Carpenter – Silent Passage (Stony Plain LP, 1984)

1) Miracle Man; 2) Silent Passage; 3) Old Friends; 4) First Light; 5) Morning Train; 6) The Believer; 7) Gypsy Boy; 8) Down Along the Border; 9) Before My Time; 10) Now and Then

Bob Carpenter vokste opp hos fosterforeldre i North Bay, Ontario, i et reservat i Tamagam. Carpenter var halvt Ojibway, en indianerstamme som hovedsakelig holdt til Michigan, Wisconsin, Minnesota, Nord- Dakota og Ontario. Hans første musikalske forbilder var countryartister som Johnny Cash og Hank Williams. Han ble etter hvert en del av folk-miljøet i Yorkville i Toronto, der han traff størrelser som Neil Young og Joni Mitchell. Etter en rastløs tilværelse, som blant annet inkluderte et opphold i forsvaret og en reise til India, begynte han å spille inn et album i Toronto, med David Briggs som produsent. Briggs var mest kjent for sitt lange og omfattende samarbeid med Neil Young. Etter at Briggs dro tilbake til California overtok Brian Ahern produsentjobben. Ahern var heller ingen smågutt i bransjen, med navn som Anne Murray Johnny Cash, Willie Nelson, George Jones, Roy Orbison, Glen Campbell, Don Williams, Jesse Winchester og Linda Ronstadt på kundelista. Han var en periode gift med Emmylou Harris, og produserte i alt 11 album med henne.

Ahern koblet på en samling sterke musikere fra LA-scenen. Russ Kunkel, Lee Sklar, Bill Payne og Lowell George (begge Little Feat), Ben Keith (Neil Young) og Buddy Cage var alle på plass. Emmylou Harris og Anne Murray koret på hver sin sang. I følge omslaget ble plata spilt inn mellom 1971 og 1974, men aldri utgitt på Warner, slik planen var. Silent Passages så først verdens lys i 1984, og da tidene ganske annerledes og Carpenters moment borte. Selv om artister som Emmylou Harris, Tom Rush og Billie Joe Shaver spilte inn sanger av Carpenter, forble han i skyggene. Han døde av hjernekreft i 1995, 50 år gammel.

Det var en liten skandale at Silent Passage ikke kom ut som opprinnelig planlagt. Plata ville passet perfekt på et amerikansk marked som ikke syntes å få nok av countryrock og singer/songwriters. Det kan selvsagt anføres at Silent Passage hadde passet enda bedre i 1971 enn i 1974/75, men at Carpenter kunne nådd et stort publikum også midt syttitallet er det ingen tvil om. Carpenter hadde både stemmen, sangene, produksjonen og særpreget til å nå gjennom til mange.

De ti sangene på Silent Passage la seg godt til i rette mellom countryrock og folk. Carpenter sang sine spirituelle, søkende tekster med lett grusete røst, som hadde nok melodi i seg til å bære de tidvis nedstrippede arrangementene. Enkelte av sangene var kledd opp med strykerarrangementer, uten at det det ble annet enn innsmigrende på en smakfull måte, sjekk for eksempel den vakre First Light. I åpningssporet Miracle Man var han på sporet av en crossover-hit, som kunne nådd både pop- og countrypublikummet. Den nøt godt av Lowell Georges slidegitar og Bill Paynes piano, og rytmeseksjonen med Kunkel og Sklar var det aldri noe å si på. Da Anne Murray og Dianne Brooks bidro med gospelstenket koring var låten på plass.

Aller best var tittelsporet Silent Passage, en slik uimotståelig Topanga-ballade som CSNY, Joni og andre laget. Den ble løftet av et sobert strykerarrangement og ikke minst Emmylou på kor. Andre høydepunkter var melankolske Morning Train og den Cat Stevens-lydende The Believer, men strengt tatt var det ingen svake låter å finne på dette oversette albumet.

Rating: 8/10