Bee Gees – Life In A Tincan (RSO LP, 1973)

1) Saw A New Morning; 2) I Don’t Wanna Be The One; 3) South Dakota Morning; 4) Living In Chicago; 5) While I Play; 6) My Life Has Been A Song; 7) Come Home Johnny Bridie; 8) Method To My Madness

Life In A Tincan var det første virkelig skuffende og unødvendige albumet fra Bee Gees. Forgjengerne hadde riktignok variert i kvalitet, fra de høyeste topper til det gjennomsnittlige, men det var alltid mer av det gode enn det middelmådige, selv på album som Two Years og To Whom It May Concern.

Life In A Tincan ble spilt inn i Calfornia, produsert av brødrene Gibb og utgitt på manager Robert Stigwoods selskap RSO. Plata ble et kommersielt bunnpunkt i Bee Gees karriere så langt, og solgte under 200 000 eksemplarer på verdensbasis. Bestenoteringen på albumlistene i USA ble en 69. plass. I UK kom den ikke på listene overhodet.

Bee Gees var fortsatt på søken, om ikke rett ut i villrede om hvor veien skulle gå videre. På Life In A Tincan ble den orkestrerte kunstpopen for en stor del forlatt, selv om det var spor av den på Saw A New Morning, singelen fra albumet. Kunstpop og store arrangementer var erstattet med et nedstrippet folk -og countryinspirert lydbilde. Det var det for så vidt ingenting i veien med, men formatet krevde et låtmateriale av godt kaliber og et inspirert band.

Det var gode ting å hente også på Life In A Tin Can, men albumet som helhet fremstod som et forsøk på å tilpasse seg en amerikansk west-coast virkelighet, uten at det fremstod som et naturlig hjem for Bee Gees. Opplevelsen av brødrene ikke hadde lagt hjerte og sjel i musikken var påtagelig. Og det på tross av at de hadde med seg formidable musikere som Sneaky Pete Kleinow (steelgitar) og Jim Keltner (trommer). Som vi skal se fant gruppa seg langt mer til rette i et funky, r&b inspirert landskap på de kommende albumene.

Stil og form var en ting. Bee Gees hadde alltid vært avhengig av solid låtmateriale og gode samarbeidspartnere for å levere topp popmusikk. Life In A Tin Can virket ufullendt og lite gjennomarbeidet. De produserte for første gang  uten hjelp fra andre, og den dyktige arrangøren Bill Shepard, som hadde bidratt på det meste av tidligere utgivelser, var heller ikke med.

Plata inneholdt kun åtte sanger og var unnagjort på 30 minutter. Da flere av låtene var av mager kvalitet i tillegg, ble helhetsinntrykket ikke all verden. Noen spor fremstod som kalkulerte varianter av tidligere suksesser (My Life Has Been A Song, Living In Chicago) og andre som mildt hjelpeløs countrypop (While I Play, Come Home Johnny Bride). Likevel var det noen perler å finne, sanger som reddet albumet fra full fadese. Singelen Saw A New Morning ble rikitgnok ingen suksess, bortsett fra topplassering i Hong Kong, av alle steder. Det var ikke til hinder for at det var en fin poplåt, med stort arrangement (en av de få på albumet) og en melodi som krysset countrypop med kunstpop. South Dakota Morning var en henrivende ballade. Sukkersøt javel, men med en varig melodi og deilig steel fra Sneaky Pete. Avslutningssporet Method To My Madness fortjente også solide plusspoeng, en klassisk ballade, med en fortvilet Robin Gibb i front.

Rating: 5/10