Bee Gees – Children Of The World (RSO, LP 1976)

1) You Should Be Dancing; 2) You Stepped Into My Life; 3) Love So Right; 4) Lovers; 5) Can’t Keep A Good Man Down; 6) Boogie Child; 7) Love Me; 8) Subway; 9) The Way It Was; 10) Children Of The World

Children Of The World var albumet hvor døren til det «gamle» Bee Gees ble endelig lukket, og det med ett smell, må det være lov å si. Falsettsangen til Barry Gibb overtok fullstendig, og det var få spor å finne etter brødrenes bravader mellom 1966 og 1974. Main Course var ett overgangsalbum, med halvannen fot plantet i fremtiden og et visst haleheng fra «gamle» Bee Gees. Children Of The World tok phillysoul og svart dansemusikk flere hakk videre og høyglanspolerte uttrykket. Flere av låtene hadde en nådeløs groove, som medførte at plata dominerte dansegulv over hele verden. You Should Be Dancing (med bidrag fra Stephen Stills på perkusjon!) ble selve symbolet på discobølgen, sammen med Staying Alive fra soundtracket til Saturday Night Fever, Utskjelt eller ikke, begge disse låtene var fantastisk dansemusikk.

Etter at RSO hadde avsluttet distribusjonsavtaen med Atlantic Records var ikke lenger Arif Mardin tilgjengelig for produksjonsjobben på Children Of The World, bundet som han var av kontrakten med Atlantic. Bee Gees alierte seg istedet med Albhy Galuten og Karl Richardson. 

Children Of The World var sammen med Saturday Night Fever-soundtracket og 1979-albumet Spirits Having Flown platene som gjorde Bee Gees til et skjellsord blant «seriøse» musikkelskere. Gjennom disse utgivelsen ble gruppa synonym med glatt, overfladisk musikk og livsførsel, milevis unna enhver kredibiltet, i en periode preget av punk, ungdomsopprør og alvorlige unge kvinner og menn. Med dagens avslappede, sjangeroverskridende klima, er det lettere å ta inn over seg at Children Of The World rett og slett er et ualminnelig fengende popalbum, basert på soul og disco. 

Children Of The World var full av sanger som definerte sin samtid og som viste seg å holde mål i det lange løp. Det skyldtes spill, sang og produksjon på den ene siden og Gibbenes evne til å skrive evige poplåter, uansett hvilket format du måtte pakke dem inn i, på den andre Så skal det legges til at det kunne kjennes på en viss følelse av oppriktighet og åpne nervetråder på Children Of The World. Utrykket manglet nærheten og hudløsheten til de tidligeste platene, der lytteren fikk direkte innsyn i hjerterota til Robin, da han øste ut av seg angst og kjærlighetssorg. I 1976 var Bee Gees langt mer kyniske og kalkulerende. Men smilet satt fortsatt løst under lyttingen, selv om musikken ikke tok åndelig tak på samme vis som på for eksempel Odessa og Trafalgar.

Det var ingen grunn til å trekke frem annet enn åpningssporet, her fløt det fremover i en duvende helhet med ballader og sløy discofunk, og avarter av begge deler. 

Rating: 7,5/10