Heldon – Live Electronik Guerilla Paris 1975 – 1976 (Captain Trip cd, 2006)

1) 1984 Apres Cosmic C’Etait; 2) Distribution Deterritorialisation; 3) Heldon Is Back; 4) Lady From The North; 5) Klossowski’s Circlus Vitiosus; 6) Death of Omar Diop Blondin; 7) Track of Cocaine 

Heldon – Well and Alive in France Live in Nancy 1979 (Captain Trip 2cd, 2006)

CD1: 1) Virgin Marie Overdrive; 2) Heldon UFO War Machine; 3) Schizosphere/Mekanosphere/Rhiszosphere; 4) Red Line Target

CD2: 1) The Large Interface Session; 2) Mellotronic Dune Dance 

I 2006 ga det japanske plateselskapet Captain Trip ut to album med konsertopptak av Heldon. Det kom som kjent aldri noe konsertalbum med gruppa på syttitallet, så det var interessant at Captain Trip hadde fått Richard Pinhas til å grave i arkivene. 

Live Electronik Guerilla Paris 1975 – 1976 inneholdt to låter fra en konsert i Paris på forsommeren 1976, og fem spor der det ikke var oppgitt annet enn at innspillingene var fra Paris i 1975. Opptakene fra 1976, 1984 Apres Cosmic C’Etait og Distribution Deterritorialisation, var de store høydepunktene. Her utfoldet den klassiske Heldon besetningen med Richard Pinhas, Patrick Gauthier og François Auger seg på to ti minutters Heldon-eksekusjoner i industriell, ond spacerock, med herlig triospill, improviserte utskeielser og topp lyd. Resten av Live Electronik Guerilla Paris 1975 – 1976 led under elendig lyd. Opptakene fra 1975, der Heldon bestod av Richard Pinhas og Alan Renaud, med gitarer, keyboards moog og synthesizer, hadde tidligere vær tilgjengelig på en bootleg, og var av så slett kvalitet at de ikke hadde mer enn historisk interesse. Det var synd, for ved nærlytting var det ikke vanskelig å høre at Heldon både gjenskapte og utvidet musikken fra de første platene utmerket fra scenen. Strekkene av kosmisk bliss, der gitarer og elektronikk gikk opp i en høyere enhet, må ha vært en fornøyelse å oppleve fra scenen.

Well and Alive in France Live in Nancy 1979 var hentet fra èn konsert i Nancy, 19. mars 1979. Her møtte publikum Heldon som trio, med Richard Pinhas (gitarer, mellotron, sequencer og synthesizer), Pierrot Roussel (bass, mellotron) og François Auger (trommer). De tre leverte et heftig, sparkende og sprakende sett med Heldonsk trio-rock, i stil med Stand By og Interface, med god plass til improvisasjon. Pinhas tok også med stoff fra solokarrieren sin i Schizosphere / Mekanosphere / Rhiszosphere. Høydepunktene var Virgin Marie Overdrive, med rytmisk motorikk ala Neu!, og den nesten 20 minutter lange Yje Large Interface Session, som bearbeidet tittelsporet fra 1977-albumet. Dessverre var også opptaket fra Nancy belemret med småsemmer lyd, selv om det var et langt bedre opptak enn det fra Paris 1975. Lyden var god nok til å gi godt overblikk over hva som foregikk og om man skrudde volumet opp til 11, var det et drag over begivenhetene det var mulig å flytte inn i. Men god nok var lyden ikke. 

Rating Live Electronik Guerilla Paris 1975 – 1976: 5,5/10

Rating Well and Alive in France Live in Nancy 1979: 6/10