Brutal Truth – Sounds Of The Animal Kingdom (Relapse cd, 1997)

1) Dementia; 2) K.A.P.; 3) Vision; 4) Fucktoy; 5) Jemenez Cricket; 6) Soft Mind; 7) Average People; 8) Blue World; 9) Callous; 10) Fisting; 11) Die Laughing; 12) Dead Smart; 13) Sympathy Kiss; 14) Pork Farm; 15) Promise; 16) Foolish Bastard; 17) Postulate Then Liberate; 18) It’s After the End of the World; 19) Machine Parts; 20) 4:20; 21) Unbaptized; 22) Prey

“You’re not loud enough, you’re not fast enough”

Brutal Truth fulgte opp Need To Control med minialbumet Kill Trend Suicide. Om noen trodde at Kevin Sharp og resten av gjengen skulle fortsette den artistiske utviklingen og musikalske bredden de viste på andrealbumet måtte de tro om igjen. Kill Trend Suicide var en konsentrasjon om «kjerneverdiene»; punk, blastbeats og crust, fyrt av med dødsforakt. Denne tilnærmingen ble videreført på Sounds Of The Animal Kingdom. 

Besetningen var den samme som tidligere, men denne gangen hadde de fått med seg Billy Anderson som produsent. Anderson ble en svært ettertraktet mann utover 2000-tallet, men hadde allerede i 1997 rukket å jobbe med blant andre Sleep, Jawbreaker, Buzzov•en, Neurosis og 7 Year Bitch. Han var også involvert på Kill Trend Suicide. Anderson ga Brutal Truth et trangt, litt grått og kaotisk lydbilde, som forsterket inntrykket av retur til grindkjernen. Lydbildet passet uttrykket greit nok, men var en liten skuffelse målt mot den sonisk ekspansive Need To Control, og gjorde nok at førsteinntrykkets opplevelse av musikalsk konsentrasjon og tilbakeskuing, ble sterkere enn det som viste seg å være reelt. For det var variasjon bakt inn i det vanvittige rabalderet som ble levert. Det dukket opp elementer fra avantrock, støymusikk, doom, stoner og death metal. Medlemmene hadde en bred musikkinteresse, noe de blant annet viste med (en riktignok ugjenkjennelig) versjon av Sun Ras It’s After The End Of The World. 

Tekstene var, som vanlig, mindre stereotype enn mange av kollegene i sjangeren pleide å hoste opp, selv om det ikke akkurat var lystige bilder gruppa presenterte. Her ble det trukket opp en verden der mennesker ikke var annet enn ville dyr. Det var også illustrert på omslaget, med en figur som var en blanding av dresskledd mann og gorilla.

Sounds Of The Animal Kingdom var med noen unntak, dominert av kortere avrivinger, og hadde plass til hele 22 spor. Det aller meste gikk i hårreisende tempo, og det ble aldri spart på kruttet. Tidvis nærmet musikken seg hvitglødende støy, men det var aldri tvil om at gruppa gikk til verket med millimeterpresisjon og store tekniske ferdigheter.

Samlet spilletid på cd-utgaven var 74 minutter. Nå var riktignok det siste sporet en 21 minutter lang loop, presentert som locked groove på vinylutgaven, men det skal sies at 53 minutter og 21 låter var en vel stor dose. Selv om det var plenty riff og energi å henge seg på, og Brutal Truth fortsatt var blant de smarteste og kuleste gutta i klassen, ble det rett og slett litt mye denne gangen. Sounds Of The Animal Kingdom hadde stått seg på å være kortere.

Rating: 7/10