Bee Gees – Living Eyes (RSO LP, 1981)

1) Living Eyes; 2) He’s A Liar; 3) Paradise; 4) Don’t Fall In Love With Me; 5) Soldiers; 6) I Still Love You; 7) Wild­flower; 8) Nothing Could Be Good; 9) Cryin’ Every Day; 10) Be Who You Are

I den grad Bee Gees hadde vasket av seg av det meste av kredibiliteten hos «seriøst» musikkinteresserte etter Children Of The World, Saturday Night Fever og Spirits Having Flown, ble siste rest av ære skrubbet av gjennom Barry Gibbs samarbeid med Barbara Streisand. Streisand fikk enorm suksess med Gibb-produserte og (for en stor del) komponerte albumet Guilty. Guilty var en oppvisning i adult contemporary, dyppet i sukkerlake og lette discobeats, noe som ikke gjorde underverker for Barrys forsøksvise avstandstagen til disco og lettfattelig listepop.

Brødrene forstod at sukessen ville forsvinne om de ikke fant nye relevante uttrykk. De ønsket å bruke tid på å finne ut hvilken retning de skulle ta videre, men et utålmodig plateselskap presset på for å få Bee Gees i studio igjen. Barry Gibb har uttalt seg om dette presset, og at gruppa lot seg overtale til å lage et nytt album allerede i 1981, mot deres egen vilje. Hvordan en gruppa med den suksessen de hadde hatt kunne presses til noe som helst er det vanskelig å forstå, men enden på visa var at Living Eyes ble spilt inn i første halvår av 1981, og utgitt i oktober samme år.

På Living Eyes ble musikerne de hadde hatt med seg i studio og på scenen de siste fem årene droppet. I stedet benyttet de seg av studiomusikere av ypperste klasse. Don Felder, Jeff Porcaro og Steve Gadd bidro sammen med flere andre. Samtidig bestemte brødrene seg for å droppe det meste av falsettsangen. De søkte også mot et mer dynamisk lydbilde, hvor blant annet akustiske gitarer fikk bred plass.

Resultatet av endringene var imidlertid ikke vellykkede. Living Eyes endte opp som

trøtt, uinspirert voksenpop. En avslepen popmusikk, med svakere låter enn vanlig og produksjonsverdier som sendte det hele ned en kjedsommelighetens rute; syntetisk og glossy. Brødrene har gitt uttrykk for at det hele var et feilgrep, at de skulle ha stått i mot presset om å komme opp med et nytt album og brukt mer tid.

Living Eyes var første gangen Bee Gees virkelig tippet over i det gjennomgående uinspirerte og kalkulerte. Uansett hvor vriene omstendighetene hadde vært, eller hvor lite passende lydbilde gruppa hadde utsatt seg for, hadde de alltid reddet stumpene med sine evner som låtskrivere. Det var noen lyspunkter denne gangen også, men de var for få til redde helheten.

Tittelsporet var ikke så verst. «Living Eyes» hadde løft i refrenget og en god melodi. Her hørtes brødrene inspirert ut, uten at sangen kunne måle seg med deres største øyeblikk. Den countryrock-inspirerte Wildflower også godkjent. Balladen Be Who You Are holdt også mål, og hadde forsvart en plass på gruppas bedre album fra syttitallet. Resten var mager kost. Singelutgitte He’s A Liar var spesielt ille og rett ut fryktelig lytting; en masete sak der Barry forsøkte å spille tøff i refrenget. Var det tidenes verste Bee Gees singel?

Living Eyes ble en enorm nedtur også kommersielt, med kun 750.000 solgte eksemplarer på verdensbasis, mot over 20 millioner for forgjengeren Spirits Having Flown. Heller ikke singlene He’s A Liar og Living Eyes gjorde særlig ut av seg. De nsek seg så vidt inn på topp 40 i USA.

Living Eyes var den første utgivelsen som ble trykket på cd, til bruk i promoteringen av formatet.

Det var jo noe.

Rating: 4,5/10