Bathory  – Bathory (Tyfon LP, 1984)

1) Storm Of Damnation; 2) Hades; 3) Reaper; 4) Necromansy; 5) Sacrifice; 6) In Conspiracy With Satan; 7) Armageddon; 8) Raise The Dead; 9) War; 10) Outro

Da Tomas «Quorthon» Forsberg døde av hjertesvikt i i 2004, kun 38 år gammel, mistet verden en av de helt sentrale skikkelsene innen black metal og viking metal. Forsbergs utgivelser med Bathory, som alltid var hans prosjekt, var definerende for begge sjangere, og hadde stor innflytelse på flere generasjoner musikere, ikke minst på den første bølgen av norske black metal artister. Mayhem, Burzum, Darkthrone, Enslaved og Immortal må alle ha lyttet nøye til Bathory. Bathory første innspillinger, som bar preg av svært enkle innspillingsbetingelser, fikk en tilnærmet evigvarende påvirkning og status. 40 år senere gis det fortsatt ut masse undergrunnsmusikk som legger seg på samme lydbilde, tekster og estetikk – sjekk geita på omslaget – som 18 år gamle Forsberg leverte i 1984. Bathory lever i beste velgående på gutterom rundt omkring på kloden.

Bathory-navnet hentet Forsberg fra den beryktede og forrykte massemorderen Grevinne Elizabeth Báthory. Hun tok etter sigende livet av hundrevis av unge kvinner og barn på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, og regnes for å være tidenes verste kvinnelige massemorder. Inspirasjonen til å ta i bruk navnet kom sannsynligvis fra Venoms låt Countess Bathory, som var å finne på deres andre album Black Metal. 

Forsberg startet Bathory i 1983, 17 år gammel. Via faren Börje Forsberg, den mest kjente pappaen i black metal historien, fikk han deltidsjobb på plateselskapet Tyfon. Bathory debuterte på plate på nettopp Tyfon, på en samleplate med skandinaviske metalband. Bathorys to spor på skapte interesse blant metalfans, og Tyfon ga Bathory mulighet til å spille inn et helt album. 

Med hjelp av Stefan Larsson (trommer) og Rickard Bergman (bass) spilte Forsberg aka Quorthon inn debutalbumet i Heavenshore Studio i Stockholm, i juni 1984. Studioet var en ombygd garasje og svært enkelt. Da det kan legges til at gruppa hadde gjennomført kun èn øving før de tre medlemmene gikk i studio, at innspillingene ble gjort på en hjemmelagd åttespors opptaker og var gjort unna i løpet av tre dager, var rammene lagt for et av tidenes råeste metalalbum. 

«Bathory» lød skranglete og mørkt, og med unntak av den atmosfæriske lydkulissen som åpnet albumet gikk det unna i høyt tempo, med et lite unntak for Raise The Dead, som la seg litt mer bakpå. Quorthons vokal var spiss, hes og skrikende, der han remjet ut tekster om ondskapen selv, og satan og blasfemi gikk opp i en høyere, «ungdommelig» enhet. Det var ikke spesielt skummelt, og ble gjort langt mer skremmende og forseggjort senere, men i 1984 var dette temmelig drøye saker, som vel kun nevnte Venom og tidlig Slayer matchet. Lyden var av type øvingskjeller, men ikke verre enn at det låt fett på sitt vrengte, overstyrte vis. Bathory var inspirert av Black Sabbath, Motörhead og andre generasjons punk, men åpenbart også av Venom. Quorthon var av og på i forhold til inspirasjon fra sistnevnte. Tidvis nektet han for at han hadde hørt Newcastles store sønner før i 1985, andre ganger uttalte han at han blitt inspirert av engelskmennene tilbake i 1983. Det var også spor av thrash metal, som var i ferd med å etableres som sjanger, med Slayer og Metallica i spissen.

Quorthon var, om ikke en teknisk brilliant gitarist, i stand til å skru sammen hektende riff og kraftige gitarsoli. Det ga musikken en viss tilgjengelighet, og en saftig smak av klassisk heavy metal, som bidro til at det heftige brygget var lett å la seg rive med av, til tross for puslete produksjonsverdier. Dessuten hadde Quorthon økonomisk sans; plata klokket inn på litt under 27 minutter, noe som var en passe dose av det hektiske stuket, og ikke mer enn at man stadig hadde lyst på en ny dose. 

«Bathory» viste frem en forbløffende talentfull 18 åring, som skulle gjøre enda større ting de kommende årene.

Rating: 8/10