Bathory – The Return Of The Darknes And Evil (Tyfon LP, 1985)

1) Revelation Of Doom 2)Total Destruction; 3) Born For Burning; 4) The Wind Of Mayhem; 5) Bestial Lust; 6) Possessed; 7) The Rite Of Darkness 8) Reap Of Evil; 9) Son Of The Damned; 10) Sadist; 11) The Return Of The Darkness And Evil; 12) Outro

«Bathory» skapte mye interesse i metalundergrunnen, med brukbart salg og stor interesse fra magasiner og fanziner. Den store interessen medførte at Bathory ble en sentral deltaker i den «skjulte» metalscenen, et økosystem som trivdes og vokste, og med tiden fikk krysningspunkter med etablerte plateselskaper og mainstream metalpresse.

Quorthon fikk etter hvert øyne og ører opp for andre band, selv om det var langt vanskeligere å faktisk høre musikk enn å lese om den på denne tiden, da internett kun var et fjernt mareritt. På denne tiden grodde det imidlertid frem et kassettbytte-univers, som bidro til at Bathorys impulser ble godt skjøtet på, med band som Sodom, Hellhammer, Kreator og Exciter. Særlig sistnevnte hadde påvirkning på Bathorys andre album.

Da Bathory spilte inn The Return Of The Darknes And Evil i februar 1985, var det med ny bassist, Andreas Johansson, og i et bedre studio enn sist. Innspillingene ble gjort i Electra Studio i Stockholm, som var langt mer av et skikkelig studio enn den ombygde garasjen som ble benyttet ved forrige korsvei. Electra var et 24-spors studio, noe som noe helt annet enn den hjemmelagde 8-sporsmaskinen som ble benyttet i Heavenshore.

Skifte av studio betød ikke at det var skjønnlyd som ble festet på tape. Quorthon hadde som ambisjon å få det til å låte som om det var spilt inn i helvete selv. Hva en 19 åring faktisk hadde av forestillinger om innspillingsmuligheter i underetasjen vites ikke, men resultatet ble et stykke rått, hatefull black metal. Debuten hadde blitt spilt inn i tilnærmet «splendid isolation», mens gruppa åpenbart hadde fått inspirasjon fra likesinnede denne gangen, selv om det var få, om noen, som låt like rått og kvlt i 1985.  De 24 sporene ble definitivt ikke brukt til det fulle; det låt kjellerklamt, fjernt og skummelt – og en smule ubalansert. Trommene hadde en merkelig «polert» overflate, og vel god plass i lydbildet. Gitarene låt tidvis som om det var et lag bomull over høyttalerne. Andre ganger fløy de i trynet på lytteren. Lydbildet skapte en stemning av uro, noe som sikkert var meningen, men tidvis var det umiddelbare attacket fra debuten savnet. Produksjonen tok noe av kraften ut av musikken, men skapte til gjengjeld stemninger som skulle få enorm påvirkning på black metal i tiår fremover.

På The Return Of The Darkness And Evil ville Quorthon ha enda mørkere atmosfære enn sist. Det lyktes han med, på tross av de nevnte problemene med produksjonen. Musikken var mer variert, dog innenfor stramme rammer. I tillegg til å variere tempo gjorde Quorthon forsøk på å utvikle vokalen, der grimme skrik og dype grynt vekslet om hverandre. Riff og gitarspill trakk fortsatt veksler på tradisjonell heavy metal og punk. Det var heller ikke denne gangen fokus på melodilinjer. Låtene ble båret av intenst og oppfinnsomt rifforama, støttet av hamrende trommer og bass, supplert med tidvis overraskende tradisjonelle gitarsoli..

Quorthon gravde seg ned i middelaldersk religionshistorie, inkvisisjonen, okkult litteratur og esoteriske tradisjoner. I tillegg hadde han et oppheng i seriemordere, noe som ga seg utslag i tekster som Reap of Evil og Son Of The Damned. Samlet sett var det et ganske tradisjonelt metalbrygg han kokte tekstene på, men kombinasjonen av den katakombe-rå musikken og de mørke tekstene var originale i 1985, og satte fyr på unge lyttere.

The Return Of The Darkness And Evil var en et steg videre for Bathory, og skal anerkjennes som en helt sentral inspirasjonskilde for black metal, men var vanskeligere å ta til seg enn debuten.

Men det var sikkert meningen.

Rating: 7,5/10