Nick Cave & The Bad Seeds – Live Seeds (Mute cd, 1993)

1) The Mercy Seat; 2) Deanna; 3) The Ship Song; 4) Papa Won’t Leave You Henry; 5) Plain Gold Ring; 6) John Finn’s Wife; 7) Tupelo; 8) Brother My Cup Is Empty; 9) The Weeping Song; 10) Jack The Ripper; 11) The Good Son; 12) From Her To Eternity; 13) New Morning

Med The Good Son og Henry’s Dream begynte det å svinge av Nick Cave også kommersiellt, og med sistnevnte album snek han seg inn på de offisielle salgslistene i Australia, Tyskland, New Zealand, UK, Sverige og Nederland.

Økt oppmerksomhet og salg medførte også større interesse for konsertene, og Cave og The Bad Seeds rykket sakte, men sikkert opp til større konsertlokaler. En kan anta at det var en lise å slippe unna de minste og mest bedritne klubbene. Nick Cave hadde et rykte som en av sin generasjons definitive frontmenn både på plate og fra scenen, og hadde et av verdens beste rockeband i ryggen. Cave og The Bad Seeds var en brutal og suggererende kombinasjon fra scenen.

I september 1993 slapp Mute det forrykende konsertalbumet Live Seeds, med opptak fra Europa og Australia. Omslaget sa dessverre ingenting om hvor de enkelte opptakene stammet fra, kun at de var tatt opp i nevnte territorier i 92 og 93.

På Live Seeds bestod The Bad Seeds av Blixa Bargeld og Mick Harvey (begge gitarer og kor), Martyn Casey (bass, kor), Conway Savage (tangenter, kor) og Thomas Wydler (trommer). Sjefen sjøl trakterte tidvis piano og orgel, i tillegg til sang selvsagt.

Live Seeds var et dokument over et sjeldent vitalt rockeband, som riktignok ikke omarrangerte sangene fra platene i særlig grad, men likevel tilførte enda mer lys og skygge, og sendte det hele over i noe villere og mer brutalt, selv om det fortsatt var plass til rolige og beherskede øyeblikk, som for eksempel i glimrende versjoner av The Mercy Seat og The Weeping Song. The Mercy Seat overgikk faktisk studioversjonen, der den fra scenen ble tatt en smule ned og samtidig økte i intensitet (var det mulig?) gjennom Caves vokale anslag. Cave sang gjennomgående fantastisk fra scenen, det har han alltid gjort.

Låtutvalget var dominert av de tre seneste studioplatene, med fire sanger fra Henry’s Dream og tre fra hver av The Good Son og Tender Prey. Både Your Funeral…My Trial og Kicking Against The Pricks ble forbigått i stillhet. Fra debuten var tittelsporet From Her To Eternity med og Tupelo ble plukket fra The Firstborn Is Dead.

From Her To Eternity og Tupelo ble begge levert i forrykende versjoner, hvor The Bad Seeds stirret rockedyret i øynene, stirret det ned faktisk. Her fikk galskap og avantgardistiske tilbøyeligheter fritt utløp, Tupelo sågar med innlagt torden og rabalder.

Det var også plass til en versjon av Earl Burroghs (aka Jack Hammer) Plain Gold Ring, en sang som opprinnelig dukket opp på Nina Simones debutalbum fra 1958. Den passet Caves sedvanlige tematikk som hånd i hanske, og var grunn nok i seg selv til å skaffe seg Live Seeds, om ikke knalle konsertversjoner av klassisk Cave av en eller annen grunn ikke skulle være nok. Med den sangen trakk også Cave linjene til en annen av de store villmennene i rock & roll; Burroghs hadde vært med på å skrive Great Balls Of Fire, som alltid vil være forbundet med Jerry Lee Lewis.

Rating: 8/10