Bathory – Twilight Of The Gods (Black Mark cd, 1991)

1) Prologue/Twilight Of The Gods; 2) Through Blood By Thunder; 3) Blood And Iron; 4) Under The Runes; 5) To Enter Your Mountain; 6) Bond Of Blood; 7) Hammerheart

Quorthon må åpenbart ha vært fornøyd med Hammerheart. Da han gikk videre til neste album fortsatte han i samme stil, både i tekst og musikk. Utvikling var det likevel, først og fremst gjennom en realisering av noe større; mektigere produksjon, enda lengre låter og en patos som knapt kunne toppes. Her stod det ikke på kaloriinntaket. Bathory gikk fra en saftig sjokoladekake til en fire etasjers bryllupskake. Risikoen for å ende opp som et overprodusert, melodramatisk og rett ut latterlig Meatloaf-dryppende album var overhengende. Quorthon landet utrolig nok på beina, selv om det skal sies at denne kaken var tyngre å svelge enn forgjengeren. Undertegnede var lenge tvil om produktets bonitet, og de første forsiktige rundene med plata gjorde skapte en viss usikkerhet; var det for mye?

Quorthon gjorde alt selv denne gangen; sang, akustiske og elektriske gitarer, keyboards, bass og det som hørtes ut som programmerte trommer. In The Twilight Of The Gods krevde et velmenende blikk på Bathorys historie. Ved overfladisk førstegangslytting ble plata for stor og mektig, og fullt mulig å avfeie som hult pompøst. Etter noen runder med nærlytting viste det seg heldigvis å være en forhastet konklusjon. Quorthon hadde utviklet seg komponist og hadde kommet opp med låter som var på høyde materialet fra forgjengeren, og som viste seg å være svært slitesterke. Melodistyrken var avgjørende for å redde de lange, seige låtene i havn, låter som slepte seg frem uten noen gang å sette opp tempoet. Han hadde også utviklet seg som arrangør, og selv om det denne gangen ble smurt vel tykt på, var resultatet i det store og hele smakfullt. Det 14 minutter lange tittelsporet var det beste eksemplet på hva han kunne få til; akustiske gitarer, store kor, sterke riff og tilstrekkelig med grus i maskineriet til at det fortsatt var metal. Albumet var en sammensmelting av doom metal, influenser fra klassisk musikk (han takket en rekke klassiske komponister på omslaget) og vikingmetal.

Quorthon overdubbet stemmen i mange lag, og resultatet var store kor som hvilte over mye av plata. Det skapte et  filmatisk bakteppe til de dystre tekstene. Twilight Of The Gods var en metalversjon av store episke fortellinger ala The Lord Of The Rings. Tekstene var ikke stor lyrikk, men var effektive nok og stod godt til musikken.

Quorthon hadde åpenbart bestemt seg for å ikke nekte seg noe og la det bære eller briste. Det endte som sagt godt, selv om Bathory balanserte på en knivsegg på det avsluttende tittelsporet, hvor Quarthon hadde skrevet tekst til en melodi av Gustav Holst, hentet fra verk The Planets. Da følte denne lytteren seg hensatt til The Proms.

For de som har blitt kjent med vikingmetal gjennom de grove utblåsingene til Enslaved, vil Twilight Of The Gods fortone seg som en mild bris. Twilight Of The Gods var likevel et spesielt album, som hadde tentaklene i undergrunnmetal, og som viste veien til symfonisk metal, viking metal og til en viss grad progressiv metal.

Rating: 7,5/10