Caravan – Caravan & The New Symphonia (Decca LP, 1974)

1) Introduction; 2) Mirror For The Day; 3) The Love In Your Eye; 4) Virgin On The Ridiculous; 5) For Richard

Samarbeidet med Martin Ford, som dirigerte orkesteret på det avsluttende sporet på For Girls Who Grow Plump In The Night, inspirerte alle involverte. Martin Ford var ikke fremmed for samarbeid med progressive rockeband. Han  han hadde tidligere jobbet med blant andre Barclay James Harvest, og trivdes åpenbart med slike samarbeid. Caravan og Ford bestemte seg for å sette opp en konsert sammen, hvor Ford hadde med seg The New Symphonia. Konserten gikk av stabelen i Theatre Royale i Drury Lane, London, 28. oktober 1973.

Det var begrenset tid til planlegging og øving, da Caravan gjennomførte en turne samme høsten. Konserten, som ble gitt ut på plate i april 1974, ble heldigvis ikke preget av dette, på tross av at Pye Hastings har fortalt om nervøse musikere i forkant av konserten. Det var ikke småtteri som ble rigget til denne kvelden i oktober. I tillegg til Caravan deltok de 39 medlemmene i orkesteret og syv korister.

I utgangspunktet skulle Caravans musikk passe godt til samspill med symfoniorkester. De hadde også lyktes godt sammen med Ford på den foregående studioalbumet. Likevel ble resultatet blandet. Musikken til Caravan fikk en voldsom bør å bære, og tidvis bristet låtkonstruksjonene i bæringene, der de voldsomme lagene av strykere, blåsere og korister nesten senket låtene. Andre ganger funket det utmerket.

Pye Hastings hadde blitt bedt om å komme opp med nye komposisjoner til konserten. Han har senere fortalt om  et ikke utbetydelig stress i så henseende, men han rakk å hoste opp et par nye låter. Dermed ble albumet en kombinasjon av nytt materiale og kjente saker.

Introduction var skrevet av Simon Jeffes, mannen som skulle få en lang karriere med herlige Penguin Cafe Orchestra. Han dirigerte også orkesteret denne kvelden. De seks minuttene innledningen varte var ment å skulle koble to verdener sammen, noe den klart på måtelig vis, selv om det også ble tydelig at det var to verdener, og de var vanskelig å å få til å henge helt sammen.

12 minutter lange The Love In Your Eye (fra Waterloo Lily) var langt bedre. En av Caravans smuleste og mest melodisterke komposisjoner bar orkester og korister på utmerket vis. Det samme gjaldt For Richard, gruppas faste avslutningsnummer, her levert i en 15 minutters utgave. Også For Richard hadde nok av kompositariske kvaliteter i seg til å løfte kombinasjonen av band og orkester. Pye Hastings vokal var overraskende god; med utgangspunkt i hans milde vokal på studioplatene, var det grunn til å tvile på om den ville bære i det voldsomme oppsettet, men dèt klarte han med bravur. De var disse to låtene som ble  beholdningen, selv om det også for disse vil være originalversjonene denne skribenten vil trekke ut av hyllene for lytting. Dèt er vel et bevis på at det tross alt, ikke ble tilført så veldig mye nytt, utover «dunder og brak» og store arrangementer.

Hastings to nye sanger slet i dette oppsettet. Pop-perlen Mirror For The Day knelte fullstendig under summen av korister og orkester. Det var synd, for her var Hastings på sporet av en hit. Både Mirror For The Day og Virgin On The Ridiculous, pekte frem mot den lette stilen Caravan skulle utforske på neste studioalbum. Også sistnevnte ble slitsom lytting, der den flagrende melodien ble kjempet i kne av de musikalske omgivelsene.

LP-en inneholdt ikke all musikken fra konserten. I 2001 ble imidlertid hele forestillingen utgitt på cd, i forbindelse med reutgivelse av Caravankatalogen.

Rating: 6,5/10