Grouper – Grouper (Egenutgitt cd-r, 2005)

1) Untitled; 2) Untitled; 3) Untitled; 4) Untitled; 5) Untitled; 6) Untitled; 7) Untitled; 8) Untitled

Elizabeth Anne (Liz) Harris ble født i California i 1980. Hun vokste opp i området rundt San Francisco, i et lite Fourth Way-samfunn. Fourth Way var konseptet til den russiske filosofen, mystikeren og mytemakeren George Ivanovich Gurdjieff, som døde i 1949. Gurdjieffa teorier og praksis er mildt sagt omstridd, men fikk gjennomslag i mange miljøer som var på søken etter en alternativ livsstil. 

Liz Harris tok artistnavnet Grouper etter samfunnet hun vokste opp i, der medlemmene omtalte hverandre som «The Group».

Grouper, skulle sakte men sikkert bygge seg opp en karriere innen den alternative musikken. På sensommeren 2021 figurerte Harris på forsiden av The Wire, verdens mest innflytelsesrike magasin for alternativ musikk. Det var et velfortjent bevis på at hun hadde kommet langt. Hun startet i det små, med en egenutgitt cd-r i 2005, som ga henne en viss oppmerksomhet. Hun var på mange måter et barn av «cd-r revolusjonen» i undergrunnsmusikken, der muligheten til å spille inn musikk med enkle midler og deretter brenne resultatet på cd-r, gjorde det mulig for artister uten store ressurser å komme ut med musikken sin. I noen år før bandcamp ble den viktigste arenaen for artister som ville ha kontroll på egne utgivelser, var det Cd-r, (fortsatt) kassetter og vinyl i mikroopplag som gjaldt. De første 10 til 15 årene av det nye årtusenet var en livlig og interessant periode i undergrunnsmusikken, med tusenvis av utgivelser fra fjern og nær.

Harris var ikke alene om å markere seg. Han fikk selskap av mange andre kvinnelige artister, som Meg Remy aka U.S. Girls, Haley Forh aka Circuit des Yeux, Meg Baird (Espers og solo), Eva Salens aka Inca Ore og Natalie Mering aka Weyes Blood (begge solo og medlemmer i Jackie-O Motherfucker) og Erika Elder (MV+EE), for å nevne noen. Disse talentfulle og særegne artistene fulgte i kjølvannet av navn som Christina Carter og Heather Leigh, som sammen (Scorces, Charalambides) og hver for seg, skapte inspirasjon og rom for kvinnelige musikere som oppholdt seg et stykke fra mainstreamen. Og la oss ikke glemme den kuleste av alle, Kim Gordon (Sonic Youth).

Hvorvidt det var tilfeldig at mange av de nevnte tok artistnavn skal ikke sies for sikkert, men mange av dem hadde tilfelles at de «gjemte seg» i musikken sin de første årene. Vokalen var ofte pakket inn i ekko, milde lag av støy og flytende droner. Det gjaldt også Grouper. Debutalbumet inneholdt ingen tydelige melodier i ordinær forstand. De åtte sporene hadde heller ingen titler. Uttrykket var basert på droner og bakt på elektronikk gjennom effektpedaler, keyboards og muligens preparert gitar og piano. «Grouper» inneholdt stemninger å hvile i, med en viss nærhet til 4ADs drømmepop (tidlig Cocteau Twins, This Mortal Coil). I forhold til de nevnte artistene var musikken  tatt ned i et skurrende mørke og kjørt gjennom billig, hjemmelaget utstyr, dog med en fandenivoldsk vilje til, tross alt, å kommunisere.

Harris’ stemme var begravd i ekko og skurr. Vokalen var et instrument på lik linje med resten av uttrykket; Harris «sang» ikke.  «Grouper» var aldri truende eller vanskelig, men ga heller ikke bort hemmelighetene sine. Spørsmålet var hvor mye det befant seg bak de dirrende, stillestående scenarioene hun trakk opp? Debuten ga ingen klare svar, men som vi skal se gjorde senere plater dèt i monn. Likevel var debuten en fin nattlig følgesvenn, og en smul oppvåknings plate; Grouper rammet inn søvn, natt og morgen, og lot lytteren hvile i tåkete dronedis.

Rating: 7/10