1) Blue Tip; 2) Too Late; 3) Keep On Knocking; 4) Soon; 5) Sad Song; 6) Free; 7) Drag On Forever; 8) Take Another Look; 9) It’s Only; 10) Hits Me

Det var sikkert flere grunner til at Ric Ocasek og Benjamin Orr røk uklare, men uansett var nok problemene de to imellom mye av grunnen til at gruppa sa takk for seg i 1988. De to skulle aldri komme sammen igjen. Orr døde i 2000.  Etter oppløsningen av The Cars konsentrerte Ric Ocasek seg om solokarriere og produsentjobber. Han produserte flere sterke artister på nittitallet, blant andre Suicide, Alan Vega, Weezer, Nada Surf, Bad Religion, Bad Brains, Jonathan Richman og Guided By Voices. Ingen dårlig liste der altså – Ocasek hadde smak og teft.

I 2005 dukket det opp et band ved navn The New Cars, som bestod av The Cars-medlemmene Elliot Easton og Greg Hawkes, som fikk med seg Todd Rundgren, trommeslager Prairie Prince (The Tubes og mye annet) og bassist Kasim Sulton. Geniet Rundgren hadde laget flere klassiske album på syttitallet og hadde drevet med det meste som var mulig innenfor en løs ramme av pop og rock, gjennom en lang karriere. At han slo seg sammen med Easton og Hawkes for å spille gamle hits var likevel overraskende. Han la da heller ikke skjul på at det var en anledning til å få betalt noen regninger. The New Cars ga et livealbum i 2006 samt en single med nytt materiale, alt etter sigende med Ocaseks’ velsignelse.

I 2010 var det så tid for «the real deal», da originalbesetningen minus avdøde Orr kom sammen for å spille inn flunkende nytt album, det første siden 1987. Move Like This ble til med hjelp fra Jacknife Lee som produsent. Lee hadde jobbet med blant andre R.E.M., U2, Weezer, Editors og Bloc Party, og var et godt valg.

Ric Ocasek skrev som vanlig alle sangene og da Orr ikke lenger var tilstede sang han også alle låtene.  Bortsett fra fraværet av Orr var det lite som hadde skjedd på de 24 årene siden sist. Ocasek kom fortsatt opp med frisk poprock, og kombinasjonen av elektriske gitarer og elektroniske pålegg var til stede som vanlig. Move Like This var overraskende underholdene lytting, der den la seg et sted mellom Candy og Shake It Up. Det var rett og slett hyggelig å ha The Cars tilbake og selv om de på ingen måte revolusjonerte musikkverden i 2011, hadde de fortsatt grep om publikum. Plata gikk til 7. plass i USA, noe som var et bevis på hvilket kjært band de var for mange amerikanere.

Gjennom å holde seg til sin faste stil, var The  Cars automatisk nostalgiske, uten at dèt skulle brukes mot gruppa. Move Like This kunne enkelt og greit nytes som en trivelig dose poprock. Plata var langt bedre enn 1987s Door To Door og lettere å like enn designmonsteret Heartbreak City. Den var jevn, uten blundere, og var full av sanger med hooks og sterke refrenger. Samtidig som det var umiskjennelig The Cars, var det en litt mer avmålt tone, en alderstynget patina, som kledde gruppa godt. De holdt seg til det de kunne, men ikke krampaktig så. Det er lov å bli eldre. 

Suksess til tross, etter en turne i forlengelsen av utgivelsen, var det definitivt slutt for gruppa. 19. september 2019 ble Ric Ocasek funnet død i leiligheten sin. Han ble 75 år. På tross av sin popularitet må det sies at han var en undervurdert låtskriver, artist og produsent.

Rating: 7/10