Caravan – All Over You (HTD cd, 1996)/All Over You…Too (HTD cd, 1997)

CD1:1) If I Could Do It All Over Again, I’d Do It All Over You; 2) Place Of My Own; 3) The Love In Your Eye / To Catch Me A Brother; 4) In The Land Of Grey And Pink; 5) Golf Girl; 6) Disassociation (Nine Feet Underground); 7) Hello Hello; 8) Asforteri 25; 9) For Richard; 10) Memory Lain, Hugh; 11) Headloss, CD2: 1) Hoedown; 2) Very Smelly Grubby Little Oik; 3) Bobbing Wide; 4) The Dog, The Dog, He’s At It Again; 5) Stuck In A Hole; 6) Ride; 7) Nightmare; 8) C’Thlu Thlu; 9) Bobbing Wide – Reprise

En ting er at artister oppsøker tidligere bravader gjennom å fremføre hele album fra glansperioden, enten sent i karrieren eller ved etterlengtede comeback. Det fenomenet har utviklet seg til et kjært ritual for både gamle og nye fans, og er vanskelig å ha de store innvendingene mot. Det samme gjelder trenden med å remikse og remastre gamle klassikere. Der har for eksempel Steven Wilson vist seg som en dyktig «produsent», når han har tatt for seg blant annet Yes og King Crimsons kanoniserte verker. Langt verre er det når artister går i studio og spiller inn gamle sanger om igjen, fra bunn av så å si. Det er heldigvis ikke så mange som foretar seg slikt, men sterke band som Blue Oyster Cult og Animals har gått i denne fellen, med magert resultat, utover å muligens tjene noen slanter på halen av en karriere som ikke lenger er så innbringende.

At Caravan fortjente hver krone de kunne få var det liten tvil om. Gruppa fikk av en eller annen grunn aldri særlig tak på det platekjøpende publikum, til tross for et knippe sterke album på første halvdel av syttitallet. Det faktum var likevel ingen unnskyldning for å utgi ikke mindre enn to lange album med nyinnspillinger. All Over You tok for seg låter fra de fem første platene, med andre ord til og med Girls Who Grow Plumb In The Night. All Over You…Too dekket den påfølgende perioden 1973 til 1976. Besetningen var det for så vidt ingenting å si på. Pye Hastings hadde med seg Doug Boyle, Jim Leverton, Geoffrey Richardson, Dave Sinclair og Richard Coughlan, hvorav de tre sistnevnte hadde lang fartstid i Caravan.

All Over You holdt seg stort sett med akustiske arrangementer, hvor de flotte sangene ble løftet ut av den opprinnelige progrocken og over i folk og viser. Caravans musikk hadde alltid vært en særegen kombinasjon av jazz, prog, folk og pop, og de neddempede arrangementene minnet lytteren om hvor sterke melodier gruppa kom opp med i sine beste år. Likevel opplevdes det ikke som nødvendig lytting, utover denne påminnelsen. Originalene var fortsatt å foretrekke. Den akustiske innpakningen måtte vike til side på de tre siste sporene. Her dro Caravan på og gikk seg fullstendig vill i en slags neoprogifisering av For Ricard, Memory Lain, Hugh og Headloss; For Richard med beats? Hallo! Hvor vulgært var det mulig å gjøre det? Riktignok med ironisk (?) jubel fra ett ikke-eksisterende publikum. Headloss var muligens live, men ikke det spøtt bedre enn For Richards, der de dundret frem som et middelmådig pub-band uten snev av lys og skygge.

All Over You… Too var gjennomgående mer moderne og fortsatte mer eller mindre der de avsluttende grusomhetene på All Over You rundet av. All Over You…Too var et totalt mislykket forsøk på å modernisere og rocke opp de gamle sangene. Caravan var da for søren aldri et rockeband! Hastings lastet på med sjeldent lite passende gitarspill, der de verste klisjeene fra neoprog og progmetal fikk fritt utløp. Sjekk The Dog, The Dog for et grusomt eksempel. Missplassert rytmeboks har aldri vært spesielt sjarmerende. Det var retningsløst og hjelpeløst, og langt unna det moderne progmetal og neoprog kunne være i sine beste stunder. På All Over You… Too ble all sjarm og kvalitet sugd ut av sangene, og platen stod igjen som en oppskrift på hvordan nyinnspillinger ikke skal gjøres, i den grad det skal gjøres overhodet. Et unntak fra elendigheten var det riktignok. C’ Thlu Thlu, Caravans hommage til H. P. Lovecraft, var mørk også i originaltapning og kledde et hardere lydbildet.

Rating: All Over You (4,5/10)/ All Over You…Too (3/10)